Lothar I av Det tysk-romerske rike
Lothar I (født 795, død 23. september 855) var eldste sønn av kong og keiser Ludvig den fromme av Frankerriket, og ble konge av Italia (818 – 855) og tysk-romersk keiser (843 – 855). Han styrte sammen med sin far som keiser fram til 849, og var guvernør av Bayern (815–817), og konge av Mellomfrankerriket (840–855).
Lothar var den eldste sønnen til den karolingiske keiser Ludvig den fromme og hans hustru Ermengarde av Hesbaye, datter av Ingerman, greve av Hesbaye. Ved flere anledninger var Lothar og hans fullbrødre Pippin av Aquitaine og Ludvig den tyske i opprør mot sin far for å protestere mot forsøk på å gjøre deres yngre halvbror Karl den skallede til medarving av de frankiske besittelsene. Ved deres fars død slo Karl og Ludvig sine styrker sammen for å gå imot Lothar i en innbyrdeskrig som varte i tre år (840–843). Striden mellom brødrene var direkte medvirkende til at det Frankerriket som deres bestefar Karl den store hadde samlet og utvidet, ble brutt opp og la grunnlaget for de moderne statene Frankrike og Tyskland.