Justinian I

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
Justinian I.jpg

Justinian I (Flavius Petrus Sabbatius Justinianus) (483–565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565. I løpet av sin regjeringstid forsøkte Justinian å gjenskape imperiets storhet og gjenerobre den tapte vestlige delen av det klassiske Romerriket.

Han var en av de mest betydningsfulle personer i senantikken og den siste keiser som snakket latin som førstespråk. Hans styre var preget av høye ambisjoner, men han greide bare delvis å gjennomføre sine drømmer om restauratio imperii. Hans fremste general Belisarius lyktes imidlertid med å gjenerobre deler av Vestromerriket, først og fremst Nord-Afrika, deler av Spania og Italia.

Av betydning for hans ettermæle og arv var nyskrivningen av romersk lov, Corpus Juris Civilis, som fortsatt er grunnleggende sivilrett (og som ofte refereres til som "romerretten") i mange stater i dagens samfunn. Justinians lovreform ble ledet av hans rådgiver Tribonian.

Hans regime var også preget av en oppblomstring av bysantinsk kultur, og hans byggeprogram frambrakte slike arkitektoniske mesterverker som Hagia Sofia, bygget av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, som var sentrum for østlig ortodoks kristendom i mange århundrer.

Hans hustru var Teodora I, en tidligere skuespillerinne og kanskje kurtisane, som han giftet seg med i 525, og som døde av kreft i 548. Teodora fikk under Nikaopprøret i 532 Justinian til å oppgi planene om å flykte fra byen, og i stedet ta opp kampen mot opprørerne, da hun skal ha sagt: "For en keiser å bli en flyktning er ikke til å utstå... Jeg er enig i det gamle uttrykket, at purpur utgjør et fortreffelig likskrud." Se også Runde 532.

Et voldsom og ødeleggende utbrudd av byllepest kalt Den justinianske pesten, senantikkens svar på Svartedauden som også rammet Norge, tidlig på 540-tallet, avsluttet en tidsalder som ellers var praktfull og glitrende. Riket gikk deretter inn i en nedgangsperiode som ikke opphørte før på 800-tallet.

Samtidshistorikeren Prokopios står som hovedkilden for omtalen av Justinians tid og styre.


Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 3-60
Oppgave 257-31
Oppgave 656-35