Manuel I Komnenos
Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118 – død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet, som forsøkte å gjenreise rikets status som supermakt i middelhavsområdet. Han inngikk allianser med paven og fornyet kontakten med Vest-Europa, invaderte Italia, håndterte med hell den farlige passasjen av det andre korstoget gjennom riket, og etablerte et bysantinsk protektorat over korsfarerkongedømmene. I møte med den muslimske fare i Det hellige land gjorde han felles sak med kongedømmet Jerusalem og deltok i en kombinert invasjon av Fatimid-kalifatets Egypt. Manuel omformet det politiske kartet på Balkan og i østlige Middelhavet, la kongedømmet Ungarn og andre riker inn under bysantinsk overherredømme og drev aggressiv krigføring mot sine naboer i vest og i øst. Mot slutten av hans regime ble hans landevinninger i øst imidlertid komprimert av et alvorlig nederlag ved Myriokephalon i 1176, noe som i stor grad skyldtes hans egen arroganse ved å angripe seldsjukkene i en godt befestet posisjon. Han ble kalt for ho Megas (gresk: ὁ Μέγας, oversatt som «den store») av grekerne.