Manuel I Komnenos
Manuel I Komnenos, eller Comnenus (født 28. november 1118 – død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet, som forsøkte å gjenreise rikets status som supermakt i middelhavsområdet. Han inngikk allianser med paven og fornyet kontakten med Vest-Europa, invaderte Italia, håndterte med hell den farlige passasjen av det andre korstoget gjennom riket, og etablerte et bysantinsk protektorat over korsfarerkongedømmene.
I møte med den muslimske fare i Det hellige land gjorde han felles sak med Kongedømmet Jerusalem og deltok i en kombinert invasjon av Fatimid-kalifatets Egypt. Manuel omformet det politiske kartet på Balkan og i østlige Middelhavet, la kongedømmet Ungarn og andre riker inn under bysantinsk overherredømme og drev aggressiv krigføring mot sine naboer i vest og i øst. Mot slutten av hans regime ble hans landevinninger i øst imidlertid komprimert av et alvorlig nederlag ved Myriokephalon i 1176, noe som i stor grad skyldtes hans egen arroganse ved å angripe seldsjukkene i en godt befestet posisjon. Han ble kalt for ho Megas (gresk: ὁ Μέγας, oversatt som «den store») av grekerne.
Han var gift med Bertha of Sulzbach og Maria av Antikoia. Han ble etterfulgt av sønnen Alexios II Komnenos, som imidlertid ble avsatt og drept av Manuels søskenbarn Andronikos I Komnenos.