Charles James Napier
Sir Charles James Napier (født 10. august 1782 i London, død 29. august 1853 ved Portsmouth) var en britisk general og koloniadministrator, sønn av oberst George Napier og bror av George Thomas Napier, William Francis Patrick Napier og Henry Edward Napier, samt søskenbarn av admiral Charles John Napier. Han deltok i Napoleonskrigene og erobret i 1842 Sindh.
Napier gikk inn i hæren som fenrik allerede i 1794, der han som sine brødre tjenestegjorde under general John Moore. I 1806 ble han major, og i 1807 deltok han i ekspedisjonen mot Danmark. Han utmerket seg senere i felttogene mot franskmennene på den iberiske halvøy, der han ble alvorlig såret og tatt til fange under Slaget ved Coruna i 1809 av marskalk Jean-de-Dieu Soult. Han ble utvekslet, og utmerket seg igjen i flere slag i Portugal.
Fra 1822 til 1830 var han guvernør på øya Kefallinia. I 1837 ble han generalmajor, og adlet i 1838. Under chartistopprøret i 1839 ar han øverstkommanderende i det nordlige England.
I 1841 ble han sendt til India, der han ble øverstkommanderende for hæren i Bombay, og invaderte i 1842 Sindh for å stanse urolighetene der. Etter en rekke store seire erobret han hele området, noe han ikke hadde autoritet til. Legenden sier at han sendte en beskjed til sin overordnede, generalguvernør Edward Law, 1st Earl of Ellenborough, bestående av et enkelt latinsk ord: "Peccavi!", som på engelsk kan oversettes til "I have sinned". Dette ordspillet på sinned/Sindh ble imidlertid egentlig laget av Catherine Winkworth. Frem til 1847 var han guvernør av Sindh.