Halldór Laxness
Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en berømt islandsk forfatter, mest kjent for sine romaner. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.
Romaner
1919 – Barn náttúrunnar 1924 – Undir Helgahnúk 1927 – Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store veveren fra Kashmir) 1931–32 – Salka Valka (Salka Valka) 1934–35 – Sjálfstætt fólk (Sin egen herre) 1937–40 – Heimsljós (Verdens lys) 1943–46 – Íslandsklukkan (Islands klokke) 1948 – Atómstöðin (Land til salgs) 1952 – Gerpla (Kjempeliv i nord) 1957 – Brekkukotsannáll (Brekkukotkrønike) 1960 – Paradísarheimt (Det gjenfunne paradiset ) 1968 – Kristnihald undir Jökli (Sjelesorg ved Jøkelen) 1970 – Innansveitarkronika (Bygdekrønike) 1972 – Guðsgjafaþula (Guds gode gaver)