Halldór Laxness
Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en berømt islandsk forfatter, mest kjent for sine romaner. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.
Romaner
1919 – Barn náttúrunnar
1924 – Undir Helgahnúk
1927 – Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store veveren fra Kashmir)
1931–32 – Salka Valka (Salka Valka)
1934–35 – Sjálfstætt fólk (Sin egen herre)
1937–40 – Heimsljós (Verdens lys)
1943–46 – Íslandsklukkan (Islands klokke)
1948 – Atómstöðin (Land til salgs)
1952 – Gerpla (Kjempeliv i nord)
1957 – Brekkukotsannáll (Brekkukotkrønike)
1960 – Paradísarheimt (Det gjenfunne paradiset)
1968 – Kristnihald undir Jökli (Sjelesorg ved Jøkelen)
1970 – Innansveitarkronika (Bygdekrønike)
1972 – Guðsgjafaþula (Guds gode gaver)