Parykkologi
Vitenskapen om parykkers utforming og tidfesting. En redegjørelse laget av hoffparykkolog 1769 følger nedenfor. Wikiartikkel
Sentrale parykkologiske begreper:
Toppvinkel: Toppvinkelen er vinkelen mellom parykkens to deler, målt i midtskillet.
Kransekrøller: Krøller som markerer slutten på parykken. De kan være enkle, doble eller triple.
Aktervinkel: Vinkelen mellom en vannrett linje og kransekrøllene, målt i ørehøyde.
Senit: Parykkens midtpunkt. I en korrekt utført toppvinklet parykk vil senit ligge i midtskillets bunn.
Nadir: Parykkens slutt. Det punktet på parykken som ligger lengst unna senit.
Apogeum: Parykkens ytterlighet. Den delen av parykken som befinner seg lengst fra bærerens ansikt.
Perigeum: Den delen av parykken som befinner seg nærmest bærerens ansikt.
En reise i parykkens historie
I parykkens gjennombruddstid, rundt 1660, ser vi av plansje 1 nokså lange og kraftfulle parykker. Panneluggen, som står sterkt i begynnelsen, erstattes fra 1680-årene av midtskill.
Som vi ser av plansje 2 er toppvinkelen svært viktig i å skille de ulike parykkmotene i denne perioden fra hverandre.
Vi ser en gradvis spissere vinkel, helt til vi på plansje 3 ser at den er helt borte. Parykkene har imidlertid beholdt sin kraftfullhet og lengde. I 1740-årene ser vi de lange parykkene sjeldnere. I stedet avsluttes de med triple og sågar kvadruple kransekrøller, gjerne med en hårpisk i nakken.
Av plansje 4 kan vi se hvordan antallet kransekrøller synker utover i perioden. Det er samtidig viktig å legge merke til at aktervinkelen øker frem mot den nordamerikanske uavhengighetskrigen. Deretter synker den igjen frem mot den franske revolusjon. Revolusjonsparykkene er med unntak av enkle kransekrøller krøllefrie, men allikevel svært volumiøse. Hårpisken er som regel borte. Vi ser også mer og mer panne, helt til det omtrent er in med viker.
Som en bonus kan vi vise et par satiriske fremstillinger av parykker i parykkenes storhetstid: William Hogarths The Five Orders of Perriwigs, fra 1761 og Fashions in Hair, 1788.
