Herodes den store
Herodes den store (c. 73 f.Kr.-4 f.Kr.) var konge over jødene fra 39 f.Kr. Han erobret Jerusalem i 37 f.Kr. og bosatte seg der.
I år 40 f.Kr. ble de østlige delene av Romerriket invadert av Partia. Herodes flyktet til Roma, hvor han lyktes i å få senatet til å utnevne ham som jødenes konge. Han vendte tilbake til Judea i år 39 f.Kr. og i år 37 hadde han vunnet kontroll over hele området. Han regjerte fram til sin død i år 4 f.Kr.
Han bygget om tempelet i Jerusalem. Tempelet han bygde kalles derfor også for «Herodes tempel» for å skille det fra de to foregående templene. Det var i dette tempelet at Jesus fra Nasaret noen år senere kom i konflikt med det politiske og religiøse lederskapet i Judea.
Herodes var paranoid og levde stadig i frykt for at noen skulle ta makten fra han. Som et resultat av dette, lot han bygge mange festninger rundt omkring i sitt rike, deriblant Masada, på en strykejernformet klippe ved Dødehavet.
Herodes hadde 10 koner og minst femten barn. Dette medførte svært kompliserte familieforhold i det dynastiet han grunnla.
Herodes den store var beryktet for sin grusomhet. Herodes er kjent for at han lot henrette sin kone Mariamne og siden tre av sine sønner som ble mistenkt for sammensvergelse. De het Alexander, Aristobulus og Antipater. Herodes huskes også for barnemordet i Betlehem da han ble spådd at en ny konge var født. Alle guttebarn under 2 år ble drept på hans befaling.
Etter hans død ble riket delt mellom de tre sønnene Arkhelaos, Herodes Antipas og Herodes Filippo. En fjerde sønn, som også het Herodes Filip, ble far til Salome.
Gjennom den henrettede sønnen Aristobulus ble han bestefar til Herodes Agrippa I og Herodias, samt en til som også het Herodes, og han ble konge i et fyrstedømme i Antilibanon som het Chalkis. Han er derfor kjent som Herodes av Chalkis. Herodias var gift med prins Herodes Filip og ble mor til Salome, men hun forlot ham og ble gift med Herodes Antipas.