Giuseppe Garibaldi
Giuseppe Garibaldi (født 4. juli 1807 i Nice (Frankrike), død 2. juni 1882 i Caprera i Italia) var en italiensk geriljaleder og nasjonalist. Han var en av de mest sentrale personene i prosessen som førte til Italias samling.
Garibaldi var frontfigur for Risorgimento, den italienske bevegelsen for nasjonal enhet, på en tid da den apenniniske halvøy var oppdelt i en rekke stater, bl.a. Kirkestaten og kongeriket De to sicilier. Han var under Giuseppe Mazzinis innflytelse, Mazzini var en av datidens ledende italienske nasjonalistiske teoretikere. Etter å ha deltatt i et mislykket opprør i Piemonte i 1834 ble Garibaldi dømt til døden. Men han lyktes i å flykte til Sør-Amerika og ble der i 14 år. Han deltok der i frigjøringskriger i Brasil, Argentina og Uruguay. Han giftet seg med brasilianske Ana Maria de Jesus Ribeiro, bedre kjent som Anita Garibaldi, som han fikk fire barn med før hun døde nær Ravenna under felttoget i 1849.
I revolusjonsåret 1848 vendte han tilbake til Europa og samlet en geriljaarmé. Da den ble beseiret, måtte Garibaldi forlate hjemlandet på nytt, og han kom ikke tilbake igjen før i 1854. I 1860 innledet Garibaldi et felttog der han erobret Sicilia og Napoli med en hær på rundt tusen frivillige. Etter ankomsten til Sicilia lot han seg utrope til diktator i Viktor Emmanuel IIs navn. Kort tid etter lyktes det hans geriljastyrker å beseire den napolitanske kongens hær. Dette bidro til opprettelsen av Kongeriket Italia i 1861, med Viktor Emmanuel som konge og Camillo Benso di Cavour som statsminister.
I 1862 forsøkte han å erobre Roma, men mislyktes, og han ble såret i foten. I 1866 deltok Garibaldi og hans menn i den tredje italienske frigjøringskrigen mot Østerrike-Ungarn.
Oppgaver
Oppgave 46-15
Oppgave 258-1
Oppgave 544-5
Oppgave 552-18
Oppgave 661-19