'Amr ibn al-'As
ʻAmr ibn al-ʻĀs (ca. 573 – 6. januar 664) var en arabisk hærfører som er mest kjent for å ha ledet den muslimske erobringen av Egypt i 640. Han tilhørte klanen Banu Sahm innenfor Qureish-stammen, og var en av de såkalte Sahaba; profeten Muhammeds følgesvenner. Amr steg raskt innenfor det muslimske hierarkiet etter at han konverterte til Islam i år 8 e.H. (629).
Han var sønn av Layla bint Harmalah aka Al-Nabighah, og var en ledende kjøpmann i Mecca før han ble muslim. Han var gift med Umm Kulthum bint Uqba , men skilte seg fra henne da hun ble muslim. Hun giftet seg deretter med Omar ibn al-Khattab.
Amr sloss med Qureish mot Islam i flere slag, blant annet Slaget ved Uhud, men konverterte sammen med Khalid ibn al-Walid, og de ble Islams to store hærførere under erobringene etter profetens død. Han var sentral i erobringen av Palestina og Syria, og deltok i Slaget ved Ajnadayn og Slaget ved Yarmouk, samt beleiringen av Damaskus.
I 640 krysset Amr Sinai-halvøya med rundt 4000 mann. Etter en rekke seire i mindre trefninger fikk han forsterkninger fra Syria, og beseiret bysantinerne under Theodore Trithyrius i Slaget ved Heliopolis. I 641 erobret Amr Aleksandria og Memfis, og Egypt overga seg. For å administrere landet grunnla Amr deretter byen Fustat på den østlige siden av Nilen, som ble hovedstad i Egypt til den ble brent under korstogene i 1168, hvorpå Kairo ble hovedstad. Amr bygde også en moské i Fustat som var den første moskéen i Afrika.
After founding Fustat, Amr was then recalled to the capital (which had, by then, moved from Mecca to Damascus) where he became Muawiyah's close advisor.