Keiserinne Wu Zetian
Keiserinne Wu Zetian av Zhong (forenklet kinesisk: 武则天; tradisjonell kinesisk: 武則天; pinyin: Wǔ Zétiān, født 625, død 705) var keiserinne under et avbrudd av Tang-dynastiet i Kina, fra 690 til 705. Hun kalte sitt styre for Zhou-dynastiet.
Hun er den eneste kvinne som formelt hat sittet på Kinas keisertrone olg hvis navn finnes på Keiserkinas regentliste.
Wu ble i 637 konkubine til den regjerende keiser. Da keiseren ble avsatt ble hun sendt i kloster. Men hun kom snart tilbake til hoffet, nå som konkubine for neste keiser. I 654 ble hun forfremmet av ham til førstehustru og keiserinne. I 660 ble keiseren rammet av et lammende slag, og da ble hun gjort til regent og hersker over Kina. Som dette regjerte hun i 24 år. Da ektemannen døde og hennes unge sønn ble keiser var gutten mindreårig slik at Wu Zetian forsatte som hans formynderregent.
I 690 abdiserte hennes sønn, og Wu Zetian ble den første kvinne i Kinas historie som åpent satt på keisertronen i sitt eget navn. Hun hadde da allerede regjert i tretti år. Hun hadse imidlertid ikke antatt den tradisjonelle stillingen som «guddom», som keiseree normalt innehadde. Dette gjorde hun i 696, og hadde dermed oppnådd en fullt jevnbyrdig posisjon som alle sine mannlige motstykker. Hennes stilling var dermed enestående. Hun regjerte som regent i 30 år, som monark i 15 år, som «gud» i 9 år; i 45 år sammenlagt, innen hun i 705 ble tvunget til å undertegne sin abdikasjon på sitt dødsleie.