Vercingetorix

From Historiske Fjes
Revision as of 15:37, 12 September 2010 by Titansable (talk | contribs) (Automatic page editing)
Jump to navigation Jump to search
Statue av Vercingetorix av Bartholdi, på Place de Jaude, i Clermont-Ferrand

Vercingetorix (født ca. 72 f.Kr., død 46 f.Kr.) var en gallisk krigerhøvding.

Ved Gergovia i ca. 53 f.Kr. vant han et slag mot Cæsar.

Da Cæsar trodde han hadde beseiret Gallia i 58 f.Kr., startet Vercingetorix opprør. Det ble rapportert til Cæsar, som kom tilbake, og da kom også Vercingetorix. De holdt følge med hverandre i flere dager. Vercingetorix fra den ene siden og Cæsar fra den andre. Vercingetorix ble lurt av Cæsar. Cæsar la igjen to legioner og lot som om han gikk videre. Vercingetorix fulgte etter fra andre siden og de to legionene snek seg bak gallerne. Da gallerne oppdaget at de ble forfulgt, kom de seg i all hast til Gergovia.

Gergovia

Vercingetorix gjorde seg klar til kamp innenfor Gergovias murer. På grunn av overbefolning bestemte Vercingetorix seg for å overgi kvinnene og barna i byen til Cæsar. Han trodde Cæsar ville spare livet deres, men Cæsar drepte alle sammen. 40 000 kvinner og barn ble drept. Begge partene holdt seg i ro, helt til Cæsar lurte Vercingetorix. Han tok med seg tre legioner og ba dem om å angripe fra vest,mens resten av hæren angrep fra sør.

Alle Vercingetorix` menn forsvarte seg fra vest, der de trodde det virkelige angrepet kom. Cæsars hær angrep fra sør,men angrepet ble avverget. Vercingetorix oppdaget angrepet i siste øyeblikk.

Cæsars menn måtte trekke seg. 700 romerske menn ble drept. Først ville ikke Cæsar trekke seg, fordi han mente tapene var minimale, men han ble overbevist. Vercingetorix mente han hadde vunnet og det gjorde de som sluttet seg til ham også.