Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle Romerrikets keisere, sammen med Augustus. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.
Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.
I 101 og 106 invaderte Trajan Dacia i det nåværende Romania. Etter at hovedstaden Sarmizegethusa var blitt intatt, begikk kong Decebalus av Dacia selvmord og Dacia ble en ny romersk provins. I 113 fikk han reist Trajan-søylen til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten marmortromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt relieff seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme gravmæle. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i antikken, da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke kikkert, så relieffene kan være beregnet på gudene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. <ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», To gode keisere? (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>
Etter dette vendte Trajan blikket østover mot Parthia. Felttoget mot Parthia begynte i 114 og i 117 falt Babylon og Ctesiphon for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av Mesopotamia planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde 8. august i Cilicia. Dagen etter utpekte Trajans enke Plotina Publius Aelius Traianus Hadrianus til Trajans adoptivsønn.
Arv
De romerske, så vel som bysantiske, keisere etter Trajan ble innfridd av Senatet med følgene sitat: felicior Augusto, melior Traiano, som betyr «måtte han bli heldigere enn Augustus, og bedre enn Trajan».
Tidlig på 700-tallet dukket det opp en beretning om at Gud innvilget Trajan frelse på forbønn fra pave Gregor I. Thomas Aquinas avfant seg med denne legenden ved å forklare at Gud i dette og lignende tilfeller hadde forutsett forbønnen, og derfor ikke helt og holdent hadde fordømt disse gudløse, men innvilget dem en ny prøvetid. <ref>Olav Aukrust: Dødsriket (bind 3, s. 142), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2</ref> Dante plasserer også i sin Guddommelige komedie Trajan blant de frelste.
Se også
Referanser
<References />