Jacques Cartier
Jacques Cartier (født 31. desember 1491, død 1. september 1557) var den franske oppdageren som oppdaget Canada på vegne av den franske kronen. Cartier ble født i Saint-Malo i Bretagne, som på den tiden var en av Frankrikes største sjøfartsbyer, drevet av kaprervirksomhet rettet mot britiske skip.
I 1534 satte han seil for å lete etter en vestlig sjøvei til India. Han utforsket deler av det nåværende Newfoundland og øst-kysten av Canada, da han fikk høre om en elv (St. Lawrence-elva som han trodde var Nordvestpassasjen. På denne reisen bortførte han to sønner av en lokal høvding og tok dem med tilbake til Frankrike.
Cartier la ut på en ny reise 19. mai 1535 med tre skip, 110 menn og de bortførte guttene (som ble returnert til faren). På denne reisen seilte han oppover St. Lawrence-elva til Huron-landsbyene Stadacona (omtrent der det nåværende Quebec ligger) og Hochelaga (Montreal). Her fikk han høre om et land lenger nord, kalt Sagyenay som skulle være fullt av gull.
23. mai 1541 la Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje reise. Denne gangen lette han etter Saguenay; riktignok kom han aldri lenger enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Han returnerte til Frankrike året etter og tilbragte resten av livet sitt i Saint-Malo, der han døde i 1557.