Khosrau II av Persia

Khosrau II Parvez, «den seirende», konge av Persia, sønn av Hormizd IV, barnebarn av Khosrau I, hersket 590–628.

Han ble satt på tronen av stormennene som gjorde opprør mot Hormizd IV i 590, og kort tid etter var hans far blindet og drept. Men samtidig hadde generalen Bahram Chobin utropt seg til konge, og Khosrau II var ikke i stand til å opprettholde seg.

Krigen med romerne, som startet i 571, var ennå ikke avsluttet. Khosrau flyktet til Syria og overtalte keiseren Maurice om å sende hjelp. Mange ledende menn og deler av troppene anerkjente Khosrau, og i 591 ble han brakt tilbake til Ctesiphon. Bahram Chobin ble beseiret og flyktet til tyrkerne, hvor han ble myrdet. Fred med Roma ble så inngått.

Maurice brukte ikke sin fordel. Han gjeninnførte den tidligere grensen og avsluttet subsidiene som tidligere hadde blitt betalt til perserne. Khosrau II var underlegen sin bestefar. Han var hatefull og grusom, jaktende og hengitt til luksus. Han var hverken en general eller en administrator. På begynnelsen av sitt styre favoriserte han de kristne, men da Maurice ble myrdet i 602 av Phocas, startet han en krig med Roma for å hevne hans død. Hans arméer plyndret Syria og Lilleasia, og i 608 rykket han mot Chalcedon.

I 613 og 614 ble Damaskus og Jerusalem tatt av generalen Shahrbaraz og det hellige korset ble båret avgårde i triumf. Kort tid etter ble til og med Egypt erobret. Romerne kunne ikke tilby mer enn liten motstand, da de ble var preget av intern uenighet og var presset av avarere og slavere. Tilslutt klarte keiser Heraklius (som etterfulgte Phocas i 610) i 622 å reise i felten. I 624 rykket han inn i det nordlige Media, hvor han ødela det store ildtemplet i Gandzak. I 626 kjempet han i Lazistan (Colchis), mens Shahrbaraz rykket inn i Chalcedon og forsøkte forgjeves, forent med avarene, å erobre Konstantinopel.

I 627 beseiret Heraklius den persiske hæren i slaget ved Niniveh og avanserte mot Ctesiphon. Khosrau flyktet fra sitt favorittbosted, Dastagei (nær Bagdad), uten å tilby motstand, og hans despotisme og unnlatenhet vekket mostand overalt. Hans eldste sønn Kavadh II som Khosrau hadde fengslet, ble satt fri av noen av de ledende mennene og utropt til konge. Fire dager senere ble Khosrau myrdet i sitt palass (februar 628). Imens returnerte Heraklius i triumf til Konstantinopel. I 629 ble korset gitt tilbake til ham og Egypt evakuert, mens det persiske imperiet, fra dets storhet det nådde ti år tidligere, sank inn i håpløst anarki.