Józef Poniatowski
Józef Antoni Poniatowski (født 7. mai 1763 i Wien i Østerrike, falt 19. oktober 1813 ved Leipzig i kongeriket Sachsen) var en polskættet offiser som sloss for flere land, til sist som feltmarskalk i Napoleon Bonapartes franske armé under Napoleonskrigene.
Han begynte sin militære løpebane i østerriksk tjeneste i 1780, og kjempet mot tyrkerne. Han ble etter henvendelse fra sin onkel kong Stanisław August Poniatowski av Polen overført til de reorganiserte polske styrker i 1789. Han sloss mot russerne i 1792 og deltok i Tadeusz Kościuszkos antirussiske oppstand i 1794.
Etter Napoleon Bonapartes seier i slaget ved Jena og Preussens påfølgende tilbaketrekning fra landets polske provinser, ble Poniatowski storhertugdømmet Warszawas krigsminister, og han reiste en polsk hær som kjempet på Napolons side.
Under folkeslaget ved Leipzig 16.-19. oktober 1813 ble han utnevnt til marskalk av Frankrike på grunn av sitt ekstraordinære heltemot. På slagets siste dag falt han. Da han tilslutt skulle trekke tilbake restene av sitt korps over en bro som førte over elven Elster, sprengte franskmennene ved en misforståelse i luften før alle var kommet i sikkerhet. Poniatowski var avskåret og nektet å overgi seg for overmakten. Med blodet rennende fra tallrike sår styrtet han i elven og kjempet der videre til døden.