Klodvig I
Klodvig I (også kalt Ludvig, Louis, Ludwig eller Clovis) (født ca. 466, død 27. november 511 i Paris) var en konge av merovingerdynastiet, som etterfulgte sin far Childerik I som konge over de saliske frankerne i 481. Denne germanske stammen okkuperte området vest for den nedre Rhinen, med tyngdepunkt ved Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia; et område kjent som Toxandria.
Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over Soissons. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire. Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap mellom hans søster Audofleda og den mektige gotiske kongen Teoderik den store. Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak. Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde i 493, og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro fra sin opprinnelige arianske tro.
Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet. Det virker som han fikk støtte av armorikerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans erobring av det vestgotiske kongedømmet i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitaine under Klodvigs rike. Han valgte Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St Peter og St Paulus på den sørlige bredden av Seinen.
Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius I Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat. Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar I, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans.
Kort tid før sin død sammenkalte Klodvig en synode av galliske biskoper i Orléans, for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Han fikk også skrevet en lovbok, den berømte Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett, og er blant de eldste bevarte lovbøker.
Klodvig I døde i 511 og er begravet i Saint Denis-basilikaen i Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai. Da han døde ble riket hans delt mellom hans fire sønner, Teoderik I av Austrasia, Clodomer, Childebert I og Klotar I. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orléans, Paris og Soissons og innledet en periode av manglende enhet som skulle vare med korte avbrytelser til slutten av (751) av hans merovingiske dynasti.
Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.