Childerik III
Childerik III (døde rundt 754), kalt enten idioten eller spøkelseskongen, var frankernes siste merovingerkonge.
Tronen hadde vært tom i syv år da rikshovmesterne, Karloman og Pipin den yngre, bestemte seg i 743 for å anerkjenne Childerik som konge. Hans forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til Chilperik II.
Han deltok ikke i det offentlige liv, dette ble utført som før, av rikshovmestrene. Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, og Pipin bestemte seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave Sakarias og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen.
Childerik ble avsatt og hodet hans ble barbert, deposit et detonsit, i 751 på ordre fra Sakarias sin etterfølger, pave Stefan III, fordi, ifølge Einhard, quia non erat utilis, «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans dynasti og dermed de kongelige rettighetene (noen sa magiske krefter). Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret Saint-Bertin, selv om noen sier at han ble plassert i Saint-Omer og Teoderik i Saint-Wandrille. Han døde rundt fire år senere.
Under karolingerne, fikk han dårlig omtale. Han ble kalt rex falsus, en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen.