Aleksandr Suvorov

From Historiske Fjes
Revision as of 11:47, 11 March 2014 by Artaxerxes (talk | contribs)
Jump to navigation Jump to search
Aleksandr Suvorov.jpg

Aleksandr Vasiljevitsj Suvorov ((født 24. november 1730, 18. mai 1800) var en russisk feltmarskalk, anerkjent som en av Russlands fremste generaler gjennom tidene. Suvorov var kjent for at han aldri tapte et slag og for sin bok om krigføring, "Seierens vitenskap". Han er også kjent for utsagn som "tren hardt, kjemp lett", "geværkulen er en tosk, mens bajonetten er en fin fyr", "gå selv til grunne men redd din kamerat". Han trente sine soldater til å angripe øyeblikkelig og med tyngde. Suvorovs soldater forgudet ham; han var kjent for å spøke med sine soldater og kalte dem "bror", høyst uvanlig for en adelsmann og offiser på den tiden.

Suvorovs mentor i ungdommen skal ha vært den svarte russiske generalen Abram Hanibal, som også var oldefaren til den berømte dikteren Aleksandr Pusjkin.

Aleksandr Suvorov deltok i en rekke felttog, først mot prøysserne under Sjuårskrigen. Han ledet felttog mot Det osmanske rike både i 1773-74 og 1787-91, og vant flere store seire. I 1794 ledet han de russiske styrkene under opprøret i Polen etter den andre delingen av Polen i 1793. Han tok opprørslederen Tadeusz Kościuszko til fange, og fikk rangen feltmarskalk etter at han erobret Warszawa i 1794. Etter at opprøret var slått ned ble de siste restene av Det polsk-litauiske samveldet delt mellom Russland, Prøyssen og Østerrike, og Polen opphørte å eksistere som selvstendig stat frem til 1918.

Suvorov hadde vært en av Katarina den Stores favoritter, og etter hennes død ble han fratatt sin kommando av keiser Paul. I 1799 ble den gamle generalen imidlertid innkalt igjen etter at østerrikerne ba om at Suvorov måtte kommandere de russiske styrkene i det kombinerte felttoget mot de franske revolusjonære styrkene i det nordlige Italia og Sveits. For sin innsats der, og for en mesterlig retrett gjennom Alpene da hans hær var truet med utslettelse av André Massénas tallmessige overlegne armé, fikk han tittelen generalissimo. Han døde i mai 1800, uten å få oppfylt sitt ønske om å møte Napoleon Bonaparte på slagmarken.

Suvorovs sønnesønn Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov (1804–1882), var guvernør og øverste leder for både Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene 1848–1861.


Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 163-44
Oppgave 181-41
Oppgave 389-20
Oppgave 613-16
Oppgave B3-2
Oppgave P1-216