François Mitterrand

François Mitterrand (født 26. oktober 1916, død 8. januar 1996) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1981 til 1995.

Mitterrand ble født i Jarnac, Charente. Som ung var han sterkt konservativ og en ivrig katolikk. Han sluttet seg til ultranasjonalistene Croix de Feu. Han var innrullert i hæren under annen verdenskrig, ble tatt som krigsfange i 1940 og kom fri året etter. Han sluttet seg til Vichy-regimet og ble statssekretær. Han arbeidet også med den franske undergrunnsmotstanden, men beholdt sin jobb i Vichy-regjeringen. Like til sin død la Mitterrand hvert år ned krans på graven til Vichy-regjeringens leder, Henri Philippe Pétain. Han skal ha mottatt francisque, en av Vichy-regjeringens viktigste ordener, i 1943 (det kan ikke bevises, og han nektet for det siden).

Etter krigen gikk han tidlig inn igjen i politikken, sluttet seg til et sentrum-venstre-parti og ble innvalgt i parlamentet for departementet Nièvre i 1946. Han hadde forskjellige poster i den fjerde republikken, før han trakk seg på grunn av Frankrikes politikk i Algerie. I 1958 var han en av de få som var imot at Charles de Gaulle ble valgt til president, og mistet sitt sete i valget samme år. I 1959 unngikk han såvidt et drapsforsøk. Dette ga ham mye oppmerksomhet og satte fart på den politiske karrièren. Kritikere hevder at han arrangerte drapsforsøket selv. Politiet etterforsket saken, men henla den senere.

I den femte republikken stilte han til valg som president i 1965, men tapte. Han ble medlem (fra 1971 leder) av det franske sosialistpartiet og var president for venstrekoalisjonen av sosialister og liberale fra 1965 til 1968. Han stilte til valg som president igjen i 1974 mot Valéry Giscard d'Estaing, men tapte pånytt. Men i 1981 ble han den første sosialisten som ble president i den femte franske republikken. En av hans første beslutninger var å avskaffe dødsstraffen.

Innenriks ble hans politiske mål forhindret av en serie økonomiske kriser, og av et parlament med konservativt flertall (fra 1986 til 1988, og 1993 til 1995), selv om han samarbeidet godt med den konservative statsministeren Jacques Chirac. Men på den internasjonale arena spilte han en viktig rolle, særlig når det gjaldt utviklingen av EU. Han støttet utvidelsen av unionen til Spania og Portugal, og hadde et nært forhold til Helmut Kohl som la grunnlaget for forsoningen og dagens nære vennskap mellom Frankrike og Tyskland. Mitterrand og Kohl var Maastricht-traktatens fedre.

Hans presidentperiode endte i mai 1995. Han ble etterfulgt av Jacques Chirac og døde av kreft seks måneder senere. Etter hans død offentliggjorde hans tidligere lege dr. Claude Gubler en bok kalt Le Grand Secret, hvor han hevder at Mitterrand løy om at han hadde kreft allerede fra november 1981, til tross for at han under valgkampen hadde sagt at han ikke ville skjule sin helsetilstand for offentligheten. Mitterrand skal også ha spilt en rolle i Elf-skandalen og den ulovlige millionstøtten til det konservative partiet CDU i Tyskland.

Mitterand ble i 1984 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.

Hans kone, Danielle Mitterrand, er en militant venstreaktivist. I tillegg til sine to sønner Jean-Christophe og Gilbert Mitterrand, hadde han en datter, Mazarine Pingeot med Anne Pingeot. Hans nevø Frédéric Mitterrand er journalist.