Harald V

From Historiske Fjes
Revision as of 18:48, 18 November 2010 by Artaxerxes (talk | contribs)
Jump to navigation Jump to search
Harald V Norge.jpg

Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var Olav IV Håkonson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ofte forkortet til Glücksburg eller Glücksborg, som er en liten by i den tyske delstaten Schleswig-Holstein der familiesetet ligger).

Biografi

Familie

Familieslottet i den nordtyske byen Glücksburg

Haralds slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er egentlig en perifer gren av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Medlemmene av slekten var hertuger av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck. Hertug Friedrich Wilhelm (1785–1831) ble hertug av Glücksburg. Hverken hertugene av Beck eller Glücksburg var suverene herskere, de mottok sine relativt små landområder i Nord-Tyskland i len fra de suverene hertugene av Schleswig og Holstein og før 1773 av hertugene av Holstein-Gottorp. Hertugene av Beck og Glücksburg var heller ikke spesielt rike, og hersket bare over et mindre antall bønder på den nordtyske landsbygda. Christian, den fjerde sønnen av Friedrich Wilhelm, ble valgt til tronfølger av den barnløse Frederik VII av Danmark, siden Christian var gift med Frederiks kusine, Louise av Hessen. Da den eldre oldenburgske linjen døde ut kom huset Glücksburg på den danske tronen i 1863. Christians barnebarn, prins Carl av Danmark, ble i 1905 valgt til norsk konge, og huset Glücksburg kom dermed på den norske tronen. Prins Carl, den senere Haakon VII, var far til Olav V av Norge og farfar til Harald V.

Første leveår

Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.

Sine første tre leveår tilbragte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Etter at kampene i Norge var over, begynte forskjellige initiativer å versere i det tyskkontrollerte Norge om å skape et nazistkontrollert, reformert kongedømme med Harald som barnekonge. Kongen og regjeringen i London bestemte derfor at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i Amerikas forente stater, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill, Maryland, like utenfor Washington D.C. Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.

Utdannelse

Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo; fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Kavaleriets befalsskole på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved Universitetet i Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.

Kronprinsessens død

Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954, etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien pga. behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.

Kronprins

Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. I voksnere år markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond WWF.

Idrettslige interesser

Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker flere ganger. Kronprinsen deltok på det norske OL-laget og bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964. Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968, og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV». I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja.

Kong Harald er en ivrig jeger. Blant de mest trofaste deltagerne i Kongens jaktlag er samfunnstopper som Stein Erik Hagen og Gerhard Heiberg. Det knyttes betydelig prestisje til å delta i Kongens jaktlag.

Ekteskap og familieliv

Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på Austråttborgen juni 2006

I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo Domkirke.

Kong Harald V

Kong Harald i 2010, iført Hærens gallauniform.

Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.

Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.

I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer. På det mer personlige plan har kong Harald vist seg som en nøktern og omgjengelig konge, som til fulle behersker balansen mellom det nøkterne og det formelle, med vekt på det nøkterne og allmennorske, som kongen personlig åpenbart trives best med. Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester - og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum - formodentlig utfra egen, dyrekjøpt erfaring med virkningen av unødige formaliteter. Det falt derfor ikke kong Harald vanskelig å gi kronprins Haakon samtykke til å gifte seg med kronprinsesse Mette-Marit. Kongens uforbeholdne og lojale sanksjon av kronprinsessens person har bidratt til å fjerne enhver tidligere stigmatisering av henne, og styrket inntrykket av kongefamilien som en innbyrdes lojal og sterk, moderne storfamilie.

Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.

Sykdom

Sykdomsfravær i 2003–04

1. desember 2003 ble det annonsert at kong Harald V hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Det kan ha skyldtes kongens erfaringer med spekulasjonene rundt hans egen mors mangeårige sykdom, som i offentligheten aldri ble omtalt som "kreft", en sykdom det på 50-tallet fremdeles heftet skam og uvitende undring og stillfarenhet ved. Kronprins Haakon fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen, som tidligere hadde vært en kjent storrøyker, stumpet røyken etter dette. Flere mulige alternative resultater av operasjonen ble i tiden før kong Haralds friskmelding kjent for offentligheten; resultatet av dette må sies å være privat.

Sykdomsfravær i 2005

Den 17. mars 2005 annonserte Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff.

Kongen ble operert den 1. april for aortastenose ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Ved operasjonen ble en av kransarteriene byttet ut, og aortaklaffen ble byttet ut med en biologisk. Den 10. april måtte kongen igjen opereres. Væske hadde samlet seg rundt kongens hjertepose etter operasjonen ti dager tidligere. Operasjonen ble betegnet som vellykket.

Kronprinsen fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.

Wikiartikkel

Oppgave 200-27

Retrieved from "http://hf.titansable.com/index.php?title=Harald_V&oldid=11095"