Christian IV av Danmark og Norge
Christian IV eller Christian Kvart (skrives også Quart) (født 12. april 1577, død 28. februar 1648) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Han tilhørte huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.
Biografi
Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer. Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Formelt var Christian IV konge i 60 år, i realiteten bare 52 år. Han fikk i alt 24 barn, seks av disse med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant den fremtidlige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen døde i 1612, hadde kongen innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med. Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år ble gift med Corfitz Ulfeldt. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.
Politikk
Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det danske ostindiakompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 1611–1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra adelen. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på - da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var.
I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og sjakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise.
Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, Tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.
I 1643 rykket den svenske general Lennart Torstensons tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt - Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet Slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden».
Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredesslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden, og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.
Byggherre og bygrunnlegger
Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre.
I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens kirke, Rosenborg slott, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården, Tøjhuset og Bryggerhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.
Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg og ble bisatt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen Frederik III.
Mennesket Christian IV
Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.
Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte på flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.
Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familen, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av et av barna i barneflokken. Han gjorde ikke forskjell på barna og behandlet dem likt enten de var født innenfor eller utenfor ekteskap.
Christian IV elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagesvis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret, hadde en lang hårpisk som han stelte nøye og tygget på kanel for at han skulle lukte godt.
Barn
|
Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:
Christian IVs barn med Kirsten Madsdatter: Christian IVs barn med Karen Andersdatter:
Christian IVs barn med Ingeborg Andersdatter Huitfeldt :
|
Christian IVs barn med Kirsten Munk:
Christian IVs barn med Vibeke Kruse: |