Peter I av Russland
Peter den store (Pjotr Aleksejevitsj Romanov), (født 9. juni 1672, død februar 1725), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av tsar Mikhail Romanov. Peter ble kronet til tsar av Russland den 27. april 1682, kun 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia. I 1689 ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i 1696 ble Peter enehersker.
Som tsar ledet Peter en kulturell revolusjon som søkte å modernisere Russland etter modell av vestlige nasjoner. I 1697 ledet han inkognito en stor diplomatisk rundtur som besøkte Nederland, England og Østerrike. Selv om denne ambassaden ikke lyktes med sitt hovedmål, å samle en allianse til en krig mot Ottomanerriket, samlet den mye kunnskaper som senere ble brukt til å modernisere Russland, spesielt landets hær og marine. Peter flyttet også Russlands hovedstad fra gamle Moskva til sin nye by, St. Petersburg, som han fikk bygget der elven Neva renner ut i Finskebukten.
Under Peters regjeringstid førte han en rekke kriger som utvidet rikets grenser, samt gjorde slutt på Sveriges stormaktstid gjennom en langvarig krig mot Karl XII av Sverige. Mot slutten av livet fikk han sin sønn og arving, Aleksej Petrovitsj, fengslet og torturert under mistanke om å ha konspirert mot Peter. Aleksej døde i fangenskap, og etter Peters død ble hans andre hustru Katarina keiserinne, før Aleksejs sønn Peter II ble den siste tsaren av Huset Romanovs direkte linje.