Pave Stefan II
Pave Stefan II (død 26. april 757) var pave i årene 752-757. Han er for ettertiden mest kjent for kampen mot Langobardene og at han la et viktig grunnlag for etablering av Kirkestaten.
Da pave Zacharias døde 15. mars 752, ble det valgt en annen pave som tok navnet Stefan II, men denne døde allerede 10 dager senere, slik at også den paven som deretter ble valgt tok det samme navnet og ordenstall.
Stefan kom fra den adelige romerske Orsinislekten, og hans etterfølger i pavestolen, Paul I var hans yngre bror.
Da Langobarderne hadde erobret Ravenna, den tidligere hovedstaden for den bysantiske eksarken i 751 økte presset mot Roma. På denne tiden var forholdet mellom pavene og den bysantiske keiserne anstrengte. Stefan kontaktet da Pipin den lille som nylig hadde blitt kronet som konge for Frankerne og reiste også til ham i Paris for personlig appellere om hjelp.
6. januar 754 velsignet Stefan Pipin som konge, og til gjengjeld tok Pipin roller som kirkens beskytter og gikk mot Langobarderne.
Pipin invaderte Italia to ganger for å holde Langobarderne unna og overleverte området mellom Roma og Ravenna til paven, men fikk ikke avsatt den langobardiske kongen. De erobrede områdene, som også innefattet områder sør for Roma, dannet grunnlaget for etableringen av Kirkestaten.