Difference between revisions of "Mikhail Gromov"
Titansable (talk | contribs) m (Automatic page editing) |
Titansable (talk | contribs) m (Automatic page editing) |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[File:Mikhaïl Gromov.jpeg|thumb|Mikhail Gromov ]] | [[File:Mikhaïl Gromov.jpeg|thumb|Mikhail Gromov ]] | ||
| − | '''Mikhail Leonidovitsj Gromov''' ([[russisk]]: '''Михаил Леонидович Громов'''; født | + | '''Mikhail Leonidovitsj Gromov''' ([[russisk]]: '''Михаил Леонидович Громов'''; født 23. desember 1943 i [[Boksitogorsk]] i [[Russland]] i [[Sovjetunionen]]), også kjent som ''Mikhael Gromov'', ''Michael Gromov'' eller ''Misha Gromov'') er en fransk-russisk [[matematiker]] kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen [[matematikk]]en. Han er en [[geometer]], det vil si at hans spesialitet ligger innen [[geometri]]. |
I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet ''hyperbolske grupper''. I den symplektiske topologi innførte han de [[pseudoholomorfe kurver]]. Hans ''<math>h</math>-prinsipp'' (<math>h</math> for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre autviklet av [[John Nash]]). | I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet ''hyperbolske grupper''. I den symplektiske topologi innførte han de [[pseudoholomorfe kurver]]. Hans ''<math>h</math>-prinsipp'' (<math>h</math> for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre autviklet av [[John Nash]]). | ||
Revision as of 14:54, 12 September 2010
Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.
I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans <math>h</math>-prinsipp (<math>h</math> for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre autviklet av John Nash).
Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.
Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).