|
|
| Line 1: |
Line 1: |
| | [[File:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|thumb|250px|Christian IV malt av [[Pieter Isaacsz]].]] | | [[File:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|thumb|250px|Christian IV malt av [[Pieter Isaacsz]].]] |
| | | | |
| − | '''Christian IV''' eller '''Christian Kvart''' (skrives også Quart) (født [[12. april]] [[1577]], død [[28. februar]] [[1648]]) var konge av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]] og hertug av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[Holsten]] fra [[1588]] til [[1648]]. Han tilhørte [[huset Oldenburg]] og var sønn av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]]. | + | '''Christian IV''' eller '''Christian Kvart''' (skrives også Quart) (født [[12. april]] [[1577]], død [[28. februar]] [[1648]]) var konge av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]] og hertug av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[Holsten]] fra [[1588]] til [[1648]]. Han tilhørte [[huset Oldenburg]] og var sønn av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]]. Han var en av Norges lengst regjerende konger, og var konge da Danmark-Norge deltok i [[Trettiårskrigen]]. |
| | | | |
| − | ==Biografi==
| + | Han ble etterfulgt av sønnen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Blant hans andre ektefødte barn var [[Christian prins av Danmark|Christian]], [[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]]. Han hadde også mange uekte barn med sine elskerinner, deriblant [[Christian Ulrik Gyldenløve]], [[Hans Ulrik Gyldenløve]], [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina Christiansdatter]], (som ble gift med [[Corfitz Ulfeldt]]) og [[Christiane Sehested|Christiane Christiansdatter]] (som ble gift med [[Hannibal Sehested]]). |
| − | Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer. Først i [[1596]] ble Christian kronet til konge. Formelt var Christian IV konge i 60 år, i realiteten bare 52 år. Han fikk i alt 24 barn, seks av disse med [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]] som han giftet seg med i [[1597]], deriblant den fremtidlige kongen, [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Allerede før dronningen døde i [[1612]], hadde kongen innledet et forhold til [[Kirsten Madsdatter]], som han fikk et barn med. Kort tid etter ble [[Karen Andersdatter]] hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med [[Kirsten Munk]], som han var gift med [[til venstre hånd]], bl.a. [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]], som allerede i en alder av 15 år ble gift med [[Corfitz Ulfeldt]]. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter [[1629]] levde Christian sammen med [[Vibeke Kruse]], som han fikk to barn med.
| |
| | | | |
| − | ==Politikk==
| + | [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge Wikiartikkel] |
| − | [[File:Christian IV som gammel.jpg|thumb|250px|Christian IV som eldre, malt av [[Karel van Mander]].]] | |
| − | Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det danske ostindiakompaniet, og i [[1616]] overtok han kolonien [[Trankebar]] i [[India]]. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i [[Norden]] etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske [[flåte]]n ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. [[Kalmarkrigen]] i [[1611]]–[[1613]], som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra [[adel]]en. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på - da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var.
| |
| − | | |
| − | I [[1619]] sendte kongen [[Jens Munk]] av sted med fregatten «[[Enhjørningen (fregatt)|Enhjørningen]]» og sjakten «[[Lamprenen (sjakt)|Lamprenen]]» for å finne sjøveien til [[India]] og [[Kina]] nord for [[Canada]]. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i [[Holmens kirke]] til de 64 mann som skulle reise.
| |
| − | | |
| − | Tross Riksrådets motstand brakte han i [[1625]] Danmark inn i den tyske religionskrig, [[Tredveårskrigen]], et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]].
| |
| − | | |
| − | I [[1643]] rykket den svenske general [[Lennart Torstenson]]s tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt - [[Torstenson-krigen]], hvor den 67-årige Christian IV i [[1644]] ledet [[Slaget på Kolberger Heide]]. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden».
| |
| − | | |
| − | Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredesslutningen ved [[Brömsebro]] opphørte den danske dominans i [[Norden]], og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter [[Riksrådet]].
| |
| − | | |
| − | ==Byggherre og bygrunnlegger==
| |
| − | Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: [[Christianshavn]], [[Christianstad]] i [[Skåne]] og [[Christianopel]] i [[Blekinge]], [[Glückstadt]] i [[Holsten]], Christiania ([[Oslo]]), [[Kristiansand|Christianssand]] og [[Kongsberg|Konningsberg]] (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre.
| |
| − | | |
| − | I København etterlot han seg mange vakre bygninger som [[Børsen (København)|Børsen]], [[Holmens kirke]], [[Rosenborg slott]], [[Regensen]], [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] med [[Rundetårn]], som skulle tjene som observatorium, [[Nyboder]], [[Proviantgården]], [[Tøjhusmuseet|Tøjhuset]] og [[Christian IVs bryggerhus|Bryggerhuset]]. Dessuten bygde han om [[Frederiksborg slott]] ved Hillerød til et vakkert [[renessanse]]slott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.
| |
| − | | |
| − | Christian IV døde [[28. februar]] [[1648]] på Rosenborg og ble bisatt i [[Roskilde domkirke]]. Han ble etterfulgt av sønnen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]].
| |
| − | | |
| − | == Mennesket Christian IV ==
| |
| − | Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.
| |
| − | | |
| − | Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte på flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.
| |
| | | | |
| − | Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familen, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av et av barna i barneflokken. Han gjorde ikke forskjell på barna og behandlet dem likt enten de var født innenfor eller utenfor ekteskap.
| |
| | | | |
| − | Christian IV elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagesvis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret, hadde en lang hårpisk som han stelte nøye og tygget på kanel for at han skulle lukte godt.
| + | == '''Oppgaver''' == |
| | | | |
| − | ==Barn==
| |
| − | {|
| |
| − | | valign="top" width="50%" |
| |
| − | Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:
| |
| − | * Frederik – 15. august 1599–9. september 1599
| |
| − | * [[Christian prins av Danmark|Christian]] ''den udvalgte prins Christian'' 1603
| |
| − | * Sofie – 4. januar 1605–7. september 1605
| |
| − | * Elisabeth – 16. mars 1606–24 oktober 1608
| |
| − | * [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik]] 1609 (senere Frederik III)
| |
| − | * [[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]] 1611
| |
| − | Christian IVs barn med [[Kirsten Madsdatter]]:
| |
| − | * [[Christian Ulrik Gyldenløve]]
| |
| − | Christian IVs barn med [[Karen Andersdatter]]:
| |
| − | * Dorothea Elisabeth Christiansdatter 1613–1615
| |
| − | * [[Hans Ulrik Gyldenløve]] 1615
| |
| − | Christian IVs barn med Ingeborg Andersdatter Huitfeldt :
| |
| − | * Alhed Povelsdatter 1617 gm Henrich Henrichsen ca1645
| |
| − | | valign="top" width="60%" |
| |
| − | Christian IVs barn med [[Kirsten Munk]]:
| |
| − | * [[Anne Cathrine Christiansdatter]] 1618 gm [[Frands Rantzau]]
| |
| − | * [[Sophie Elisabeth Pentz|Sophie Elisabeth Christiansdatter]] 1619 gm. [[Christian von Pentz]]
| |
| − | * [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina Christiansdatter]] 1621 gm [[Corfitz Ulfeldt]]
| |
| − | * [[Valdemar Christian]] 1622
| |
| − | * [[Elisabeth Augusta Lindenov|Elisabeth Augusta Christiansdatter]] 1623 gm [[Hans Lindenov]]
| |
| − | * Frederik Christian, [[26. april]] [[1625]]–[[17. juli]] [[1627]]
| |
| − | * [[Christiane Sehested|Christiane Christiansdatter]] 1626 gm [[Hannibal Sehested]]
| |
| − | * [[Hedevig Ulfeldt|Hedevig Christiansdatter]] 1626 gm [[Ebbe Ulfeldt]]
| |
| − | * Marie Cathrine Christiansdatter [[29. mai]] [[1628]]–[[1. september]] [[1628]]
| |
| − | * Dødfødt
| |
| − | * Dødfødt
| |
| − | * [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter]] 1629
| |
| − |
| |
| − | Christian IVs barn med [[Vibeke Kruse]]:
| |
| − | * [[Ulrik Christian Gyldenløve]] 1630
| |
| − | * [[Elisabeth Sophie Gyldenløve|Elisabeth Sophie Christiansdatter]] 1633 gm. [[Claus von Ahlefeldt]]
| |
| − | |}
| |
| − |
| |
| − |
| |
| − | [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge Wikiartikkel]
| |
| | | | |
| | [[Oppgave 200-18]] | | [[Oppgave 200-18]] |
| | | | |
| | {{DEFAULTSORT:Christian IV av Danmark}} | | {{DEFAULTSORT:Christian IV av Danmark}} |
| | + | |
| | + | [[Category:Menn]] |
| | + | [[Category:Dansker]] |
| | [[Category:Danske monarker]] | | [[Category:Danske monarker]] |
| | [[Category:Norske monarker]] | | [[Category:Norske monarker]] |
| Line 87: |
Line 27: |
| | [[Category:Huset Oldenburg]] | | [[Category:Huset Oldenburg]] |
| | [[Category:Trettiårskrigen]] | | [[Category:Trettiårskrigen]] |
| − | [[Category:Menn]]
| |
| | [[Category:Historiske Fjes 200]] | | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
