Christian IV av Danmark og Norge

Christian IV malt av Pieter Isaacsz.

Christian IV eller Christian Kvart (skrives også Quart) (født 12. april 1577, død 28. februar 1648) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Han tilhørte huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.

Biografi

Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer. Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Formelt var Christian IV konge i 60 år, i realiteten bare 52 år. Han fikk i alt 24 barn, seks av disse med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant den fremtidlige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen døde i 1612, hadde kongen innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med. Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år ble gift med Corfitz Ulfeldt. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.

Politikk

Christian IV som eldre, malt av Karel van Mander.

Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det danske ostindiakompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 1611–1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra adelen. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på - da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var.

I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og sjakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise.

Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, Tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.

I 1643 rykket den svenske general Lennart Torstensons tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt - Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet Slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden».

Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredesslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden, og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.

Byggherre og bygrunnlegger

Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre.

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens kirke, Rosenborg slott, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården, Tøjhuset og Bryggerhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.

Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg og ble bisatt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen Frederik III.

Mennesket Christian IV

Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte på flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familen, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av et av barna i barneflokken. Han gjorde ikke forskjell på barna og behandlet dem likt enten de var født innenfor eller utenfor ekteskap.

Christian IV elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagesvis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret, hadde en lang hårpisk som han stelte nøye og tygget på kanel for at han skulle lukte godt.

Barn

Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine: Frederik – 15. august 1599–9. september 1599 Christian den udvalgte prins Christian 1603 Sofie – 4. januar 1605–7. september 1605 Elisabeth – 16. mars 1606–24 oktober 1608 Frederik 1609 (senere Frederik III) Ulrik 1611 Christian IVs barn med Kirsten Madsdatter: Christian Ulrik Gyldenløve Christian IVs barn med Karen Andersdatter: Dorothea Elisabeth Christiansdatter 1613–1615 Hans Ulrik Gyldenløve 1615 Christian IVs barn med Ingeborg Andersdatter Huitfeldt : Alhed Povelsdatter 1617 gm Henrich Henrichsen ca1645

Christian IVs barn med Kirsten Munk: Anne Cathrine Christiansdatter 1618 gm Frands Rantzau Sophie Elisabeth Christiansdatter 1619 gm. Christian von Pentz Leonora Christina Christiansdatter 1621 gm Corfitz Ulfeldt Valdemar Christian 1622 Elisabeth Augusta Christiansdatter 1623 gm Hans Lindenov Frederik Christian, 26. april 1625–17. juli 1627 Christiane Christiansdatter 1626 gm Hannibal Sehested Hedevig Christiansdatter 1626 gm Ebbe Ulfeldt Marie Cathrine Christiansdatter 29. mai 1628–1. september 1628 Dødfødt Dødfødt Dorothea Elisabeth Christiansdatter 1629 Christian IVs barn med Vibeke Kruse: Ulrik Christian Gyldenløve 1630 Elisabeth Sophie Christiansdatter 1633 gm. Claus von Ahlefeldt

Wikiartikkel

Oppgave 200-18 Kategori:Norske monarker Kategori:Hertuger av Slesvig Kategori:Elefantordenen Kategori:Hosebåndsordenen Kategori:Huset Oldenburg Kategori:Tredveårskrigen