Difference between revisions of "Tor Jonsson"
Titansable (talk | contribs) m (Automatic page editing) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
Line 1: | Line 1: | ||
− | [[File: | + | [[File:TorJonsson.jpg|thumb|250px|Tor Jonsson.]] |
− | |||
'''Tor Jonsson''' (født 1916 i [[Lom]], i [[Gudbrandsdalen]], død 1951) var en norsk [[forfatter]] og [[journalist]] som skrev på nynorsk. | '''Tor Jonsson''' (født 1916 i [[Lom]], i [[Gudbrandsdalen]], død 1951) var en norsk [[forfatter]] og [[journalist]] som skrev på nynorsk. | ||
− | + | [[File:TorJonssonBarndomshjem.jpg |thumb|250px|Plassen "Prestekroken", på sørsiden av Lomsegga, Dikteren Tor Jonssons fødested og barndomshjem i Lom.]] | |
Jonsson vokste opp i stor fattigdom med en syk mor som var nærmest hjelpeløs. Faren ble urettferdig tvunget fra husmannsplassen familien bodde på, noe som førte til at familien kom ut i en langdratt kamp. Tor Jonssons far døde tidlig, og Jonsson måtte derfor jobbe som gårds- og gartnerarbeider. Han hadde et vanskelig sinn, og var allerede i barneårene litt av en enstøing. | Jonsson vokste opp i stor fattigdom med en syk mor som var nærmest hjelpeløs. Faren ble urettferdig tvunget fra husmannsplassen familien bodde på, noe som førte til at familien kom ut i en langdratt kamp. Tor Jonssons far døde tidlig, og Jonsson måtte derfor jobbe som gårds- og gartnerarbeider. Han hadde et vanskelig sinn, og var allerede i barneårene litt av en enstøing. | ||
− | |||
Jonsson ble sterkt preget av oppveksten, og det ser en også i diktene hans, som ofte har store, tunge skygger over seg. | Jonsson ble sterkt preget av oppveksten, og det ser en også i diktene hans, som ofte har store, tunge skygger over seg. | ||
Senere har det kommet frem at Jonsson selvmediniserte seg selv ved hjelp av alkohol og medisinske preparater - i hovedsak for å komme vekk fra den trangsynte mentaliteten i Gudbrandsdalen på hans tid. Den radikale, bygdeintellektuelle, og engasjerte Tor Jonsson søkte nærhet og kjærlighet, men var samtidig ikke enkel å lære å kjenne. Samtidig var han godt likt, og hadde mange gode kamerater. Han kjente seg bundet av hensynet til moren, som var mye syk, den ene søsteren, som også hadde vansker, og han søkte etter en kvinne som nok var lettere å finne i tankene enn i verden. | Senere har det kommet frem at Jonsson selvmediniserte seg selv ved hjelp av alkohol og medisinske preparater - i hovedsak for å komme vekk fra den trangsynte mentaliteten i Gudbrandsdalen på hans tid. Den radikale, bygdeintellektuelle, og engasjerte Tor Jonsson søkte nærhet og kjærlighet, men var samtidig ikke enkel å lære å kjenne. Samtidig var han godt likt, og hadde mange gode kamerater. Han kjente seg bundet av hensynet til moren, som var mye syk, den ene søsteren, som også hadde vansker, og han søkte etter en kvinne som nok var lettere å finne i tankene enn i verden. | ||
− | + | Han blir ofte beskrevet som en brukslyriker, for det er ikke abstrakt lek med språkbilder og utprøvning av avanserte virkemidler Jonsson driver med i diktene sine. Mange av diktene hans konsentrerer seg om to hovedlinjer. Den ene handler om spenningen mellom individet og fellesskapet, spesielt bygdesamfunnet, et miljø han kunne oppleve som knugende. Derfor rettet han ofte skarp kritikk mot sosiale forhold. Jonssons særpreg som lyriker er evnen til å konkretisere følelser. De blir gjerne fremstilt i et synsbilde, skarpt i konturene og uttrykt i rytmesikre vers, med overveldende intensitet. Jonssons forfattarskap omfatter alle sjangre, men det er lyrikken og essayene han er mest anerkjent for. | |
− | Han blir ofte beskrevet som en brukslyriker, for det er ikke abstrakt lek med språkbilder og utprøvning av avanserte virkemidler Jonsson driver med i diktene sine. Mange av diktene hans konsentrerer seg om to hovedlinjer. Den ene handler om spenningen mellom individet og fellesskapet, spesielt bygdesamfunnet, et miljø han kunne oppleve som knugende. Derfor rettet han ofte skarp kritikk mot sosiale forhold. Jonssons særpreg som lyriker er evnen til å konkretisere følelser. De blir gjerne fremstilt i et synsbilde, skarpt i konturene og uttrykt i rytmesikre vers, med overveldende intensitet. | ||
− | + | I 1945 ble han journalist i [[Dølenes Blad]]. I 1946 var han redaktør for [[Hallingdølen]] gjennom et halvt år. Da moren hans døde, flyttet Tor Jonsson fra hjembygden, og i 1950 kom han til [[Oslo]]. Der ble han hodestups forelsket i journalisten [[Ruth Alvesen]], men forholdet endte imidlertid ulykkelig. Første nyttårsdag 1951 tok Tor Jonsson sitt eget liv. | |
− | |||
− | |||
− | I 1945 ble han journalist i [[Dølenes Blad]]. I 1946 var han redaktør for [[Hallingdølen]] gjennom et halvt år. Da moren hans døde, flyttet Tor Jonsson fra hjembygden, og i 1950 kom han til [[Oslo]]. Der ble han hodestups forelsket i journalisten Ruth Alvesen, men forholdet endte imidlertid ulykkelig. Første nyttårsdag 1951 tok Tor Jonsson sitt eget liv. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Line 33: | Line 27: | ||
* ''Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller'' (prosa i utvalg, ved [[Ingar Sletten Kolloen]]) 2000 | * ''Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller'' (prosa i utvalg, ved [[Ingar Sletten Kolloen]]) 2000 | ||
− | + | [http://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Jonsson Wikiartikkel] | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
+ | [[Oppgave 200-16]] | ||
{{DEFAULTSORT:Jonsson, Tor}} | {{DEFAULTSORT:Jonsson, Tor}} | ||
− | [[Category:Norske | + | [[Category:Norske poeter]] |
− | [[Category: | + | [[Category:Norske journalister]] |
− | [[Category: | + | [[Category:Nordmenn]] |
− | [[Category: | + | [[Category:Menn]] |
+ | [[Category:Selvmord]] | ||
[[Category:Født 1916]] | [[Category:Født 1916]] | ||
[[Category:Død 1951]] | [[Category:Død 1951]] | ||
− | |||
[[Category:Historiske Fjes 200]] | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
Revision as of 16:47, 16 November 2010
Tor Jonsson (født 1916 i Lom, i Gudbrandsdalen, død 1951) var en norsk forfatter og journalist som skrev på nynorsk.
Jonsson vokste opp i stor fattigdom med en syk mor som var nærmest hjelpeløs. Faren ble urettferdig tvunget fra husmannsplassen familien bodde på, noe som førte til at familien kom ut i en langdratt kamp. Tor Jonssons far døde tidlig, og Jonsson måtte derfor jobbe som gårds- og gartnerarbeider. Han hadde et vanskelig sinn, og var allerede i barneårene litt av en enstøing.
Jonsson ble sterkt preget av oppveksten, og det ser en også i diktene hans, som ofte har store, tunge skygger over seg. Senere har det kommet frem at Jonsson selvmediniserte seg selv ved hjelp av alkohol og medisinske preparater - i hovedsak for å komme vekk fra den trangsynte mentaliteten i Gudbrandsdalen på hans tid. Den radikale, bygdeintellektuelle, og engasjerte Tor Jonsson søkte nærhet og kjærlighet, men var samtidig ikke enkel å lære å kjenne. Samtidig var han godt likt, og hadde mange gode kamerater. Han kjente seg bundet av hensynet til moren, som var mye syk, den ene søsteren, som også hadde vansker, og han søkte etter en kvinne som nok var lettere å finne i tankene enn i verden.
Han blir ofte beskrevet som en brukslyriker, for det er ikke abstrakt lek med språkbilder og utprøvning av avanserte virkemidler Jonsson driver med i diktene sine. Mange av diktene hans konsentrerer seg om to hovedlinjer. Den ene handler om spenningen mellom individet og fellesskapet, spesielt bygdesamfunnet, et miljø han kunne oppleve som knugende. Derfor rettet han ofte skarp kritikk mot sosiale forhold. Jonssons særpreg som lyriker er evnen til å konkretisere følelser. De blir gjerne fremstilt i et synsbilde, skarpt i konturene og uttrykt i rytmesikre vers, med overveldende intensitet. Jonssons forfattarskap omfatter alle sjangre, men det er lyrikken og essayene han er mest anerkjent for.
I 1945 ble han journalist i Dølenes Blad. I 1946 var han redaktør for Hallingdølen gjennom et halvt år. Da moren hans døde, flyttet Tor Jonsson fra hjembygden, og i 1950 kom han til Oslo. Der ble han hodestups forelsket i journalisten Ruth Alvesen, men forholdet endte imidlertid ulykkelig. Første nyttårsdag 1951 tok Tor Jonsson sitt eget liv.
Bibliografi
- Mogning i mørkret (lyrikk) 1943
- Berg ved blått vatn (lyrikk) 1946
- Jarnnetter (lyrikk) 1948
- Nesler (artikler) 1950
- Ein dagbok for mitt hjarte (lyrikk) 1951
- Siste stikk (enakter) 1951
- Prosa i samling (prosa) 1960
- Diktning (dikt og prosa) 1963
- Og evig er Ordet (lyrikk i utvalg v/Reidar Djupedal) 1970
- Kvite fuglar (lyrikk i utvalg v/Otto Hageberg) 1978
- Ved grensa (tekster i utvalg, ill. av Anders Kjær) 1995
- Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller (prosa i utvalg, ved Ingar Sletten Kolloen) 2000