Difference between revisions of "Mahmud av Ghazni"
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 4: | Line 4: | ||
Mahmud styrte fra den tidligere provinsbyen [[Ghazni]] (nå i [[Afghanistan]]) et omfattende imperium som strakte seg fra Afghanistan inn i de fleste deler av [[Iran]] samt [[Pakistan]] og regioner i Nord-Vest-[[India]]. Han var også den første hersker som tok tittelen «[[Sultan]]» (autoritet), en tittel som demonstrerte omfanget av hans makt samtidig som den bevarte inntrykket av [[kalif]]ens overhøyhet. | Mahmud styrte fra den tidligere provinsbyen [[Ghazni]] (nå i [[Afghanistan]]) et omfattende imperium som strakte seg fra Afghanistan inn i de fleste deler av [[Iran]] samt [[Pakistan]] og regioner i Nord-Vest-[[India]]. Han var også den første hersker som tok tittelen «[[Sultan]]» (autoritet), en tittel som demonstrerte omfanget av hans makt samtidig som den bevarte inntrykket av [[kalif]]ens overhøyhet. | ||
| − | + | I 994 deltok Mahmud og faren [[Sebüktigin]] - som anses som grunnleggerne av Ghaznavid-dynastiet - i erobringen av [[Khorasan]] fra opprøreren [[Fa'iq]], med bistand fra samanide-emiren, [[Nuh II]]. I løpet av denne perioden ble samanidenes stat svært ustabil. | |
| − | I 994 | ||
| + | [[File:Tomb of Sultan Mahmud of Ghazni in 1839-40.jpg|thumb|Mahmud av Ghazni grav i 1848.]] | ||
| + | Sultan Mahmuds første kampanje var mot [[Qarakhanid]]-riket, som kontrollerte de nordlige delene av Sentral-Asia, men ble beseiret. Etter nederlaget allierte han seg med seldsjukkene, et sunni-muslimsk dynasti i Sør-Soghdia, og [[Khwarezm]], som hjalp ham med å sikre de nordlige områdene gjennom diplomati i 998. I 999 kom Mahmud i konflikt med samanide-herskeren [['Abd al-Malik II]], som ble beseiret av en allianse mellom Mahmud og Qarakhanidene under [[Nasr Khan]], etter at han giftet seg med Nasr Khans datter. | ||
| − | + | Sultan Mahmud vendte seg så sørover, først mot det shiamuslimske Fatimide-riket i Multan, og deretter mot India. Raja [[Jayapala]] og hans sønn [[Anandapala]] fra det hinduistiske Shahi-dynastiet i [[Lahore]] og [[Kashmir]] invaderte områder Mahmuds far hadde tatt fra Shahiene på slutten av 980-tallet. Mahmud var alliert med emiren av [[Balkh]], [[Abu Nasr Mohammad]], og lot sin sønn gifte seg med emirens datter, og etter emirens død ble Balkh inkorporert i Mahmuds rike. | |
| − | + | ||
| − | + | Mahmud vant en stor seier over rajputene ved Lahore i 1008, og sendte jevnlig plyndretokter inn i Nord-India i årene som fulgte. Han annekterte [[Punjab]], og gjorde kongedømmene i Nord-India til sine vassaler. | |
| − | + | Mot slutten av sitt liv måtte Mahmud kjempe mot seldsjukkene og andre tyrkiske stammer fra Sentral-Asia, samt [[Buyid]]-dynastiet i [[Persia]]. Han beseiret først seldsjukkene og tvang dem tilbake til Khwarezm, men under [[Toğrül Beg]] og [[Cagri Beg]] tok de [[Merv]] og [[Nishapur]] i 1028-29, og grunnla [[Seldsjuk-imperiet]], som etter Mahmuds død beseiret hans sønn [[Ma'sud I]]. | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | Sultan Mahmud døde den 30. april 1030, og er begravd i Ghazni. | |
| − | |||
| + | Mahmud hadde 9 hustruer, og minst 56 barn med 32 ulike kvinner, men hans kjærlighet til den tyrkiske slaven [[Malik Ayaz]] ble legendarisk i den muslimske verden. | ||
[[Category:Afghanere]] | [[Category:Afghanere]] | ||
Revision as of 17:57, 9 November 2010
Mahmud av Ghazni (født 2. november 971, død 30. april 1030), også kjent som Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn, var den mest fremtredende herskeren av Ghaznavid-dynastiet. Han erobret store områder, og styrte fra 997 til sin død i 1030.
Mahmud styrte fra den tidligere provinsbyen Ghazni (nå i Afghanistan) et omfattende imperium som strakte seg fra Afghanistan inn i de fleste deler av Iran samt Pakistan og regioner i Nord-Vest-India. Han var også den første hersker som tok tittelen «Sultan» (autoritet), en tittel som demonstrerte omfanget av hans makt samtidig som den bevarte inntrykket av kalifens overhøyhet.
I 994 deltok Mahmud og faren Sebüktigin - som anses som grunnleggerne av Ghaznavid-dynastiet - i erobringen av Khorasan fra opprøreren Fa'iq, med bistand fra samanide-emiren, Nuh II. I løpet av denne perioden ble samanidenes stat svært ustabil.
Sultan Mahmuds første kampanje var mot Qarakhanid-riket, som kontrollerte de nordlige delene av Sentral-Asia, men ble beseiret. Etter nederlaget allierte han seg med seldsjukkene, et sunni-muslimsk dynasti i Sør-Soghdia, og Khwarezm, som hjalp ham med å sikre de nordlige områdene gjennom diplomati i 998. I 999 kom Mahmud i konflikt med samanide-herskeren 'Abd al-Malik II, som ble beseiret av en allianse mellom Mahmud og Qarakhanidene under Nasr Khan, etter at han giftet seg med Nasr Khans datter.
Sultan Mahmud vendte seg så sørover, først mot det shiamuslimske Fatimide-riket i Multan, og deretter mot India. Raja Jayapala og hans sønn Anandapala fra det hinduistiske Shahi-dynastiet i Lahore og Kashmir invaderte områder Mahmuds far hadde tatt fra Shahiene på slutten av 980-tallet. Mahmud var alliert med emiren av Balkh, Abu Nasr Mohammad, og lot sin sønn gifte seg med emirens datter, og etter emirens død ble Balkh inkorporert i Mahmuds rike.
Mahmud vant en stor seier over rajputene ved Lahore i 1008, og sendte jevnlig plyndretokter inn i Nord-India i årene som fulgte. Han annekterte Punjab, og gjorde kongedømmene i Nord-India til sine vassaler.
Mot slutten av sitt liv måtte Mahmud kjempe mot seldsjukkene og andre tyrkiske stammer fra Sentral-Asia, samt Buyid-dynastiet i Persia. Han beseiret først seldsjukkene og tvang dem tilbake til Khwarezm, men under Toğrül Beg og Cagri Beg tok de Merv og Nishapur i 1028-29, og grunnla Seldsjuk-imperiet, som etter Mahmuds død beseiret hans sønn Ma'sud I.
Sultan Mahmud døde den 30. april 1030, og er begravd i Ghazni.
Mahmud hadde 9 hustruer, og minst 56 barn med 32 ulike kvinner, men hans kjærlighet til den tyrkiske slaven Malik Ayaz ble legendarisk i den muslimske verden.