Mahmud av Ghazni

Sultan-Mahmud-Ghaznawi.

Mahmud av Ghazni (født 2. november 971, død 30. april 1030), også kjent som Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn, var den mest fremtredende herskeren av Ghaznavid-dynastiet. Han erobret store områder, og styrte fra 997 til sin død i 1030.

Mahmud styrte fra den tidligere provinsbyen Ghazni (nå i Afghanistan) et omfattende imperium som strakte seg fra Afghanistan inn i de fleste deler av Iran samt Pakistan og regioner i Nord-Vest-India. Han var også den første hersker som tok tittelen «Sultan» (autoritet), en tittel som demonstrerte omfanget av hans makt samtidig som den bevarte inntrykket av kalifens overhøyhet.

Militære kampanjer

I 994 gikk Mahmud og faren Sebüktigin - som er generelt ansett av historikere som grunnleggere av Ghaznavid-dynastiet sentrert i dagens Afghanistan i byen Ghazni - med i erobringen av Khorasan fra opprøreren Fa'iq, med bistand fra samanidenes Emir, Nuh II. I løpet av denne perioden ble samanidenes stat svært ustabil, med skiftende internt politisk tidevann og ulike fraksjoner som ønsket kontroll. Høvdingen blant dem var Abu'l-Qasim Simjuri, Fa'iq, Abu Ali, og General Behtuzun som også stod nært Buyid- og Qarakhanid-dynastiene.

Konsolidering av styret

Mahmud av Ghazni grav i 1848.

Sultan Mahmud første kampanje var mot Qarakhanid-riket, som kontrollerte den nordlige delen av riket hans. Etter nederlaget gikk han i allianse mellom seldsjukkene som var et sunni-muslimsk dynasti i Sør-Soghdia, og Khwarazm som hjalp ham med å sikre nord et diplomati i 998. I 999 engasjerte samanide-lederen'Abd al-Malik II seg i fiendtligheter med Mahmud over Khorasan etter politiske allianser flyttet under et nytt samanidenes emir. Disse styrkene ble beseiret da Qarakhanids under Nasr Khan invaderte dem fra nord. Han ønsket de en allianse som ble grunnlagt gjennom sitt ekteskap med Nasr Khans datter.

Multan og hinduistiske Shahi kamper

Sultan Mahmud sine første kamper mot sør var mot Ismaili fatimidenes riket ved Multan i et forsøk på å skaffe seg politisk gunst og anerkjennelse med Abbassid kalifatet engasjerte han med fatimidene andre steder. På dette tidspunktet forsøkte Raja Jayapala de hinduistiske Shahi -dynastiet i ( Lahore og Kashmir) forsøkte å få hevn over en tidligere militært nederlag på Mahmuds far, som hadde kontrollert Ghazni i slutten av 980 og hadde kostet Jayapala omfattende område. Han samlet en mektig hær med krigere som sto overfor et uheldig nederlag. Mahmud hadde allerede hatt et forhold til ledelsen i Balkh gjennom ekteskap. Den lokale Emir Abu Nasr Mohammad, tilbød sine tjenester til Sultan og hans datter og til Mahmud sønn. Etter Nasr død ble Mahmud brakt under Balkh sin ledelse. Denne alliansen hjalp ham under sine ekspedisjoner i Nord-India. De senere invasjoner fra Mahmud var spesielt rettet mot templer i byer som disponerte stor rikdom og hadde økonomiske og ideologiske tyngdepunkt for hinduer.

Politiske utfordringer og hans død

De siste fire årene av Mahmud sitt liv ble tilbrakt konkurrerende med tilstrømningen av huz tyrkiske heste stammer fra Sentral-Asia og med Buyid dynastiet og opprør ved Seljuqs. Opprinnelig ble seldsjukkene slått tilbake av Mahmud og trakk seg tilbake til Khwarezm men Toğrül og Cagri førte dem til fange ved Merv (Oasen kalt silkeveien) og Nishapur som lgger ved foten av Binalud fjellene (1028-1029). Senere hadde de gjentatte ganger plyndret og handlet territorium med hans etterfølgere over Khorasan og Balkh og til og med herjet Ghazni i 1037. Sultan Mahmud døde den 30 april 1030. Hans gravsted ligger i Ghazni i moderne Afghanistan