Difference between revisions of "Petar Zrinski"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
(Created page with "thumb [https://en.wikipedia.org/wiki/Petar_Zrinski Wikiartikkel] =='''Oppgaver'''== Oppgave 218-12<br> Oppgave 261-2<br> Oppgave <br...")
 
Line 1: Line 1:
 
[[File:Petar Zrinski.jpg|thumb]]
 
[[File:Petar Zrinski.jpg|thumb]]
 +
[[File:Zrinski og Frankopan.jpg|thumb]]
  
 +
'''Petar Zrinski''' (på ungarsk kjent som Zrínyi Péter; 6. juni 1621 – 30. april 1671) var en kroatisk Ban og forfatter.
  
 +
Petar Zrinski ble født nær [[Zagreb]], som sønn av [[Juraj V Zrinski]] and Magdolna Széchy. Hans farfar var [[Juraj IV Zrinski]], og hans oldefar den berømte [[Nikola Šubić Zrinski]], helten fra Szigetvár i 1566. Både oldefaren og faren var Ban av [[Kroatia]], som på denne tiden var regnet som et selvstendig kongerike i personalunion med kongeriket [[Ungarn]]. Hans bror var [[Nikola VII Zrinski]], bedre kjent som Miklós Zrínyi, som også ble Ban. Slekten Zrinski hadde store landområder over hele Kroatia og også i Ungarn, og hadde tette bånd med [[Huset Frankopan]], som var landets nest største landeiere. Petar ble gift med [[Katarina Zrinski|Anna Katarina Frankopan]], halvsøsteren til [[Fran Krsto Frankopan]].
 +
 +
Under den tyrkisk-østerrikske krigen 1663–1664, kjempet Petar Zrinski mot tyrkerne ved beleiringen av Novi Zrin-slottet sammen med sin eldre bror Nikola. Etter den upopulære fredsavtalen i Vasvár i 1664 mellom keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]] og [[Det osmanske riket]] under sultan [[Mehmed IV]], ble Petar, hans bror Nikola, og hans svoger Fran Krsto Frankopan med i en konspirasjon ledet av [[Ferenc Wesselényi]] for å løsrive Ungarn og Kroatia fra [[Habsburg]]-riket. Da Nikola ble drept av et villsvin under en jaktulykke i 1664, ble Petar Ban av Kroatia.
 +
 +
Konspiratørene håpte på utenlandsk hjelp, og tok kontakt med [[Frankrike]], [[Sverige]], [[Polen]], [[Venezia]] og ottomanerne, men ingen av disse statene ønsket å blande seg inn i opprøret, og ottomanerne informerte keiser Leopold om konspirasjonen i 1666. Zrinski og Frankopan fortsatte imidlertid å planlegge et opprør, men da de forsøkte å starte revolten ved å ta kommandoen over de kroatiske troppene ble de forhindret, og opprøret kollapset. I en desperat situasjon dro de til [[Wien]] for å be keiseren om nåde, men ble arrestert og dømt til døden av kansler [[Johann Paul Freiherr von Hocher]].
 +
 +
Zrinski og Frankopan ble halshugget 30. april 1671 i Wiener Neustadt. Deres eiendommer ble beslaglagt og familiene deres tvangsflyttet. Zrinskis hustru, Katarina Zrinska, ble inteernert  dominikanerklosteret i [[Graz]] der hun ble sinnssyk, og satt i varetekt til hennes død i 1673. To av hans døtre døde også i et kloster, og hans sønn [[Ivan Antun Zrinski]] døde også i fangenskap, sinnssyk etter tyve års fengsling og tortur, 11. november 1703. Petars eldste datter [[Ilona Zrínyi|Jelena]], som var gift med den ungarske magnaten [[Francis I Rákóczi]], og senere ble gift med [[Imre Thököly]], overlevde og fortsatte motstanden mot habsburgerne, i likhet med sin sønn [[Francis II Rákóczi]].
 +
 +
Rundt 2000 andre adelsmenn ble også arrestert etter opprøret, og to av de øvrige opprørslederne, [[Ferenc Nádasdy]] og [[Hans Erasmus von Tattenbach]], ble også henrettet i 1671.
 +
 +
Som medlem av den legendariske kroatiske adelsslekten [[Huset Zrinski|Zrinski]] har han vært oppgave i Fjesleken flere ganger, i likhet med blant andre oldefaren og broren. Det berømte bildet av Petar Zrinski og Fran Krsto Frankopan sammen har vært oppgave flere ganger.
  
 
[https://en.wikipedia.org/wiki/Petar_Zrinski Wikiartikkel]
 
[https://en.wikipedia.org/wiki/Petar_Zrinski Wikiartikkel]
  
 
=='''Oppgaver'''==
 
=='''Oppgaver'''==
 +
[[Oppgave 100-58]]<br>
 +
[[Oppgave 216-2]]<br>
 
[[Oppgave 218-12]]<br>
 
[[Oppgave 218-12]]<br>
 
[[Oppgave 261-2]]<br>
 
[[Oppgave 261-2]]<br>
[[Oppgave ]]<br>
+
[[Oppgave 280-40]]<br>
[[Oppgave ]]<br>
 
  
 
{{DEFAULTSORT:Zrinski, Petar}}
 
{{DEFAULTSORT:Zrinski, Petar}}
Line 22: Line 36:
 
[[Category:Født 1621]]
 
[[Category:Født 1621]]
 
[[Category:Død 1671]]
 
[[Category:Død 1671]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 100]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 216]]
 
[[Category:Historiske Fjes 218]]
 
[[Category:Historiske Fjes 218]]
 
[[Category:Historiske Fjes 261]]
 
[[Category:Historiske Fjes 261]]
[[Category:Historiske Fjes ]]
+
[[Category:Historiske Fjes 280]]
 
[[Category:Zrinski, Petar]]
 
[[Category:Zrinski, Petar]]

Revision as of 10:26, 19 February 2014

Petar Zrinski.jpg
Zrinski og Frankopan.jpg

Petar Zrinski (på ungarsk kjent som Zrínyi Péter; 6. juni 1621 – 30. april 1671) var en kroatisk Ban og forfatter.

Petar Zrinski ble født nær Zagreb, som sønn av Juraj V Zrinski and Magdolna Széchy. Hans farfar var Juraj IV Zrinski, og hans oldefar den berømte Nikola Šubić Zrinski, helten fra Szigetvár i 1566. Både oldefaren og faren var Ban av Kroatia, som på denne tiden var regnet som et selvstendig kongerike i personalunion med kongeriket Ungarn. Hans bror var Nikola VII Zrinski, bedre kjent som Miklós Zrínyi, som også ble Ban. Slekten Zrinski hadde store landområder over hele Kroatia og også i Ungarn, og hadde tette bånd med Huset Frankopan, som var landets nest største landeiere. Petar ble gift med Anna Katarina Frankopan, halvsøsteren til Fran Krsto Frankopan.

Under den tyrkisk-østerrikske krigen 1663–1664, kjempet Petar Zrinski mot tyrkerne ved beleiringen av Novi Zrin-slottet sammen med sin eldre bror Nikola. Etter den upopulære fredsavtalen i Vasvár i 1664 mellom keiser Leopold I og Det osmanske riket under sultan Mehmed IV, ble Petar, hans bror Nikola, og hans svoger Fran Krsto Frankopan med i en konspirasjon ledet av Ferenc Wesselényi for å løsrive Ungarn og Kroatia fra Habsburg-riket. Da Nikola ble drept av et villsvin under en jaktulykke i 1664, ble Petar Ban av Kroatia.

Konspiratørene håpte på utenlandsk hjelp, og tok kontakt med Frankrike, Sverige, Polen, Venezia og ottomanerne, men ingen av disse statene ønsket å blande seg inn i opprøret, og ottomanerne informerte keiser Leopold om konspirasjonen i 1666. Zrinski og Frankopan fortsatte imidlertid å planlegge et opprør, men da de forsøkte å starte revolten ved å ta kommandoen over de kroatiske troppene ble de forhindret, og opprøret kollapset. I en desperat situasjon dro de til Wien for å be keiseren om nåde, men ble arrestert og dømt til døden av kansler Johann Paul Freiherr von Hocher.

Zrinski og Frankopan ble halshugget 30. april 1671 i Wiener Neustadt. Deres eiendommer ble beslaglagt og familiene deres tvangsflyttet. Zrinskis hustru, Katarina Zrinska, ble inteernert dominikanerklosteret i Graz der hun ble sinnssyk, og satt i varetekt til hennes død i 1673. To av hans døtre døde også i et kloster, og hans sønn Ivan Antun Zrinski døde også i fangenskap, sinnssyk etter tyve års fengsling og tortur, 11. november 1703. Petars eldste datter Jelena, som var gift med den ungarske magnaten Francis I Rákóczi, og senere ble gift med Imre Thököly, overlevde og fortsatte motstanden mot habsburgerne, i likhet med sin sønn Francis II Rákóczi.

Rundt 2000 andre adelsmenn ble også arrestert etter opprøret, og to av de øvrige opprørslederne, Ferenc Nádasdy og Hans Erasmus von Tattenbach, ble også henrettet i 1671.

Som medlem av den legendariske kroatiske adelsslekten Zrinski har han vært oppgave i Fjesleken flere ganger, i likhet med blant andre oldefaren og broren. Det berømte bildet av Petar Zrinski og Fran Krsto Frankopan sammen har vært oppgave flere ganger.

Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 100-58
Oppgave 216-2
Oppgave 218-12
Oppgave 261-2
Oppgave 280-40