Difference between revisions of "Joseph Joffre"
Titansable (talk | contribs) m (Automatic page editing) |
Titansable (talk | contribs) m (Automatic page editing) |
||
Line 1: | Line 1: | ||
[[File:Joseph Joffre.jpg|thumb|Joseph Joffre (1852-1931)]] | [[File:Joseph Joffre.jpg|thumb|Joseph Joffre (1852-1931)]] | ||
− | '''Joseph Jacques Césaire Joffre''' (født | + | '''Joseph Jacques Césaire Joffre''' (født 12. januar 1852, død 3. januar 1931) var en fransk offiser; generalstabssjef 1911-1916, fransk øverstkommanderende 1914-1916, [[feltmarskalk]] fra 1916. |
==Oppvekst og tidlig karriere== | ==Oppvekst og tidlig karriere== |
Revision as of 14:55, 12 September 2010
Joseph Jacques Césaire Joffre (født 12. januar 1852, død 3. januar 1931) var en fransk offiser; generalstabssjef 1911-1916, fransk øverstkommanderende 1914-1916, feltmarskalk fra 1916.
Oppvekst og tidlig karriere
Joffre ble født i det katalanske Roussillon. I 1870 begynte han å studere på École Polytechnique og deltok også i den fransk-preussiske krigen da Paris ble beleiret. Joffre var deretter hovedsakelig ingeniøroffiser utplassert i koloniene.
Generalstabssjef
I 1911 ble Joffre sjef for den franske generalsstaben, etter at «offensivskolen» - der general Foch og oberstløytnant Grandmaison var fremtredende – hadde fått general Michel til å gå av. Joffres oppdrag var å innføre en krigsplan som tok utgangspunkt i den offensive tankegangen. Dessuten omplasserte han en del offiserer som ikke hadde tilstrekkelig angrepsvilje.
Plan XVII
I april 1913 var den nye krigsplanen klar. Førsta og andre armé skulle umiddelbart rykke inn i Lorraine. Deretter skulle femte armé rykke inn nord for Metz. En eventuell tysk offensiv mellom de franske fløyene skulle tas imot av tredje armé utenfor Metz. Fjerde armé sto bak Meuse som strategisk reserve. I tilfelle tyskerne skulle angripe gjennom Belgia skulle femte armé flyttes opp mot Sedan og fjerde armé gå inn mellom femte og tredje.
Første verdenskrig
1914-1915
Da krigen brøt ut fikk Joffre vidstrakte fullmakter som fransk øverstkommanderende. De franske arméene ble mobilisert og marsjerte opp etter planen. Angrepet i Lorraine ble satt i gang og ble slått tilbake. Når Joffre innså at det tyske hovedangrepet kom gjennom Belgia reagerte han raskt og med karakteristisk ro. Han lyktes i å samle sammen tilstrekkelig med styrker for å beseire tyskerne i slaget ved Marne.
Under innledningen av krigen nølte ikke Joffre med å avskedige offiserer som han mente ikke holdt mål. Det gjaldt til og med personlige favoritter som Lanrezac.
Joffres plan for 1915 var å angripe tyskerne dels ved Champagne og dels ved Artois. Planen ble satt i verk februar-mars og mislyktes med store tap. En ny offensiv i september ga samme resultat. Joffres rykte som seierherren ved Marne begynte å falme.
1916-1918
Planen for 1916 var et kraftig britiskt-fransk angrep ved Somme. Tyskerne var først ute med sitt angrep ved Verdun. Regjeringen med krigsministeren Joseph Galliéni holdt Joffre ansvarlig for de dårlige franske forberedelsene i Verdun-avsnittet. Noe som hadde blitt påpekt før offensiven. Slaget ved Somme ble gjennomført hovedsakelig av britene som en avlastningsoffensiv. Resultatet ble nok en slakt uten strategiske fremganger. 12. desember 1916 ble Joffre avskjediget som øverstkommanderende. Samtidig ble han utnevnt han til Marskalk av Frankrike. Han ble etterfulgt av Robert Nivelle.
Joffre nøt fortsatt prestisje og popularitet, men for resten av krigen ble han kun brukt til seremonielle og diplomatiske oppgaver. I 1919 pensjonerte han seg fra militæret.
I 1918 ble han valgt inn i Académie française.
Sluttord
Joffre holdt seg alltid rolig. Det kan ha hatt avgjørende betydning for utgangen av felttoget på vestfronten. Han godtok raskt at Plan XVII mislyktes og tilpasset seg raskt med en effektiv överføring av tropper til Marne-slaget. Siden kunne han aldri akseptere at offensiver mot befestede skyttegravslinjer ikke var mulig med de tekniske hjelpmidler som stod til disposisjon. Derfor sløste han bort mange liv i mislykkede offensiver i 1915-16. Hans tro på det strategiske gjennombruddet gjorde ham også lit villig til å slippe tropper til andre fronter.
Kilder
- Johansson, Alf W. Europas krig (1988)
- Keegan, John, Det första världskriget (1998), ISBN 91-27-07409-9