Difference between revisions of "Jan Žižka"
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 11: | Line 11: | ||
=='''Oppgaver'''== | =='''Oppgaver'''== | ||
| − | + | [[Oppgave 106-41]]<br> | |
[[Oppgave 200-14]]<br> | [[Oppgave 200-14]]<br> | ||
[[Oppgave 445-30]]<br> | [[Oppgave 445-30]]<br> | ||
| Line 25: | Line 25: | ||
[[Category:Død 1424]] | [[Category:Død 1424]] | ||
[[Category:Žižka, Jan]] | [[Category:Žižka, Jan]] | ||
| + | [[Category:Historiske Fjes 106]] | ||
[[Category:Historiske Fjes 200]] | [[Category:Historiske Fjes 200]] | ||
[[Category:Historiske Fjes 445]] | [[Category:Historiske Fjes 445]] | ||
[[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 14]] | [[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 14]] | ||
Revision as of 12:31, 20 February 2014
Jan Žižka z Trocnova a Kalicha eller bare Jan Žižka (1360 - 1424) var en tsjekkisk general og en av de viktigste tilhengerne av Jan Hus og opprøret hans mot katolisismen. Tilnavnet Žižka betyr "enøyd", og viser til at han som barn tilsynelatende mistet synet på det ene øyet etter et slagsmål.
Jan Žižka deltok i Slaget ved Grünwald i 1410, men ble for alvor kjent under hussittkrigene fra 1419. Det var for en stor del Žižkas fortjeneste at hussittene hadde militær suksess. Han prøvde å invadere Ungarn, men måtte gi opp dette fordi ungarerne var tallmessig overlegne. Under tilbaketrekkingen viste han hvorfor han regnes som en av de største tsjekkiske hærførerne gjennom tidene. Under borgerkrigen i Böhmen vant han klare seire mot motstanderne sine omkring Praha, og var på vei til å innta hovedstaden i juni 1424, da det ble inngått fred. De samlede partene ble da enige om å gå til angrep på Mähren med Jan Žižka i spissen, men underveis døde Žižka av pest. Fiendene hans fryktet han så i så stor grad at det etter at han døde ble sagt: "han som ingen dødelig hånd kan ødelegge ble utslettet av Guds finger".
Jan Žižka var en uortodoks og nyskapende militærtaktiker. Han utnyttet de individuelle evnene til troppene sine til det perfekte, og fant opp vognfortet, som også er kjent fra Det ville vesten, der en stiller vognene opp tett mot hverandre og på den måten skaper et mobilt fort med vern for folk og hester. Samtidig ga det tid til å lade om gevær, som slik for første gang fikk stor betydning på slagfeltet.