Difference between revisions of "Runde 521"
Jump to navigation
Jump to search
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 99: | Line 99: | ||
{{TabellRad|521|40|[[Gilles van Ledenberg]]|[[1769]]|[[djsturm]]}} | {{TabellRad|521|40|[[Gilles van Ledenberg]]|[[1769]]|[[djsturm]]}} | ||
{{TabellRad|521|41|[[José Antonio Páez]]|[[djsturm]]|[[Kalle73]]}} | {{TabellRad|521|41|[[José Antonio Páez]]|[[djsturm]]|[[Kalle73]]}} | ||
| − | {{TabellRad|521|42|[[]]|[[rocket147]]|[[]]}} | + | {{TabellRad|521|42|[[Franz Seraph of Orsini-Rosenberg]]|[[rocket147]]|[[Artaxerxes]]}} |
| − | {{TabellRad|521|43|[[]]|[[]]|[[]]}} | + | {{TabellRad|521|43|[[]]|[[Artaxerxes]]|[[]]}} |
{{TabellRad|521|44|[[]]|[[]]|[[]]}} | {{TabellRad|521|44|[[]]|[[]]|[[]]}} | ||
{{TabellRad|521|45|[[]]|[[]]|[[]]}} | {{TabellRad|521|45|[[]]|[[]]|[[]]}} | ||
Revision as of 14:55, 22 November 2012
Historiske fjes 521 - Annleislandet
Trådtittelen henviser til et begrep som ble lansert av Senterpartiet foran EU-valget i 1994. Det er hentet fra diktet Anderledeslandet av Rolf Jacobsen:
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finnes jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
- Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.
- – -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født til dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- – -
Men det ligger der enda, Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – til utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så bukker vi ikke så dypt som naboene,
det er for bratt her.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finnes jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
- Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.
- – -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født til dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- – -
Men det ligger der enda, Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – til utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så bukker vi ikke så dypt som naboene,
det er for bratt her.
?? oppgaver, ?? innlegg, ?? poengtagere.
Startet av: rocket147 19.11.12 13:34
Vunnet av: ??, slutt ??
Sluttstilling:
10:
9:
8:
7:
6:
5:
4:
3:
2:
1: