Difference between revisions of "Gustav II Adolf"
Artaxerxes (talk | contribs) (Created page with "thumb '''Gustav II Adolf''' (født 9. desember 1594 i Stockholm, drept 6. november 1632 i Slaget ved Lützen i Tyskland) var konge av [...") |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 6: | Line 6: | ||
Gustav Adolf hadde i sin ungdomstid et kjærlighetsforhold til [[Ebba Brahe]], men la det på hylla da hun var av lavere stand. I 1620 giftet han seg med en prinsesse av huset Hohenzollern, [[Maria Eleonora av Brandenburg]], søster av kurfyrste [[Georg Vilhelm av Brandenburg]]. I dette ekteskapet fikk han datteren [[Christina av Sverige]], som ble dronning etter hans død. Han fikk også en sønn, [[Gustaf Gustafsson]], med [[Margareta Slots]]. | Gustav Adolf hadde i sin ungdomstid et kjærlighetsforhold til [[Ebba Brahe]], men la det på hylla da hun var av lavere stand. I 1620 giftet han seg med en prinsesse av huset Hohenzollern, [[Maria Eleonora av Brandenburg]], søster av kurfyrste [[Georg Vilhelm av Brandenburg]]. I dette ekteskapet fikk han datteren [[Christina av Sverige]], som ble dronning etter hans død. Han fikk også en sønn, [[Gustaf Gustafsson]], med [[Margareta Slots]]. | ||
| − | Gustav Adolf regnes som en av historiens store hærførere og militære tenkere. Han kriget mot [[Russland]], Danmark]] og [[Polen]] før han i 1630 intervenerte i Trettiårskrigen, der han vant en rekke lysende seire, blant annet over [[Johann Tserclaes Tilly]] i [[Slaget ved Breitenfeld]], før han ble drept i kamp mot [[Albrecht von Wallenstein]] ved Lützen i 1632, et slag svenskene også vant. | + | Gustav Adolf regnes som en av historiens store hærførere og militære tenkere. Han kriget mot [[Russland]], [[Danmark]] og [[Polen]] før han i 1630 intervenerte i Trettiårskrigen, der han vant en rekke lysende seire, blant annet over [[Johann Tserclaes Tilly]] i [[Slaget ved Breitenfeld]], før han ble drept i kamp mot [[Albrecht von Wallenstein]] ved Lützen i 1632, et slag svenskene også vant. |
Han hadde samlet en rekke dyktige generaler rundt seg, som fortsatte krigen i Tyskland med hell etter hans død, blant dem [[Lennart Torstenson]], [[Johan Banér]], [[Åke Henriksson Tott]], [[Johan Lilliehöök]], [[Gustaf Horn]], [[Herman Wrangel]] og [[Arvid Wittenberg]]. | Han hadde samlet en rekke dyktige generaler rundt seg, som fortsatte krigen i Tyskland med hell etter hans død, blant dem [[Lennart Torstenson]], [[Johan Banér]], [[Åke Henriksson Tott]], [[Johan Lilliehöök]], [[Gustaf Horn]], [[Herman Wrangel]] og [[Arvid Wittenberg]]. | ||
Revision as of 14:45, 10 July 2012
Gustav II Adolf (født 9. desember 1594 i Stockholm, drept 6. november 1632 i Slaget ved Lützen i Tyskland) var konge av Sverige fra 1611 til 1632.
Gustav Adolf ble født på Stockholms, som sønn av hertug Karl (senere Karl IX av Sverige) og hans andre kone, Kristina av Holstein-Gottorp. Han fikk navnet Gustav etter farfaren, kong Gustav Vasa, og Adolf etter morfaren, Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Hans slektninger på morssiden var blant forkjemperne for protestantismen, og kjempet ved Sveriges side i Trettiårskrigen. Blant hans slektninger på morssida finner man Philipp av Hessen, Vilhelm I av Oranien og Moritz av Nassau.
Gustav Adolf hadde i sin ungdomstid et kjærlighetsforhold til Ebba Brahe, men la det på hylla da hun var av lavere stand. I 1620 giftet han seg med en prinsesse av huset Hohenzollern, Maria Eleonora av Brandenburg, søster av kurfyrste Georg Vilhelm av Brandenburg. I dette ekteskapet fikk han datteren Christina av Sverige, som ble dronning etter hans død. Han fikk også en sønn, Gustaf Gustafsson, med Margareta Slots.
Gustav Adolf regnes som en av historiens store hærførere og militære tenkere. Han kriget mot Russland, Danmark og Polen før han i 1630 intervenerte i Trettiårskrigen, der han vant en rekke lysende seire, blant annet over Johann Tserclaes Tilly i Slaget ved Breitenfeld, før han ble drept i kamp mot Albrecht von Wallenstein ved Lützen i 1632, et slag svenskene også vant.
Han hadde samlet en rekke dyktige generaler rundt seg, som fortsatte krigen i Tyskland med hell etter hans død, blant dem Lennart Torstenson, Johan Banér, Åke Henriksson Tott, Johan Lilliehöök, Gustaf Horn, Herman Wrangel og Arvid Wittenberg.