Difference between revisions of "Charles Maurice de Talleyrand-Périgord"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
(Created page with "thumb '''Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord''' – ofte bare '''Talleyrand''' – hertug av Talleyrand, fyrste av Bénévent, (født 2....")
 
 
Line 20: Line 20:
 
[[Oppgave 503-38]]<br>
 
[[Oppgave 503-38]]<br>
 
[[Oppgave 615-19]]<br>
 
[[Oppgave 615-19]]<br>
 +
[[Oppgave 666-17]]<br>
 
[[Oppgave P1-248]]<br>
 
[[Oppgave P1-248]]<br>
 
[[Oppgave B2-3]]<br>
 
[[Oppgave B2-3]]<br>
Line 36: Line 37:
 
[[Category:Historiske Fjes 503]]
 
[[Category:Historiske Fjes 503]]
 
[[Category:Historiske Fjes 615]]
 
[[Category:Historiske Fjes 615]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 666]]
 
[[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 2]]
 
[[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 2]]
 
[[Category:Pausefjes]]
 
[[Category:Pausefjes]]
 
[[Category:Talleyrand]]
 
[[Category:Talleyrand]]

Latest revision as of 00:47, 5 January 2015

Talleyrand-Périgord.jpg

Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord – ofte bare Talleyrand – hertug av Talleyrand, fyrste av Bénévent, (født 2. februar 1754 i Paris, død 17. mai 1838 i Paris) var en fransk diplomat under Louis XVI, revolusjonstiden, Napoleon, Louis XVIII og Louis Philippe.

Da han var barn falt han ned fra et skap og brakk en knokkel i foten, en skaden som aldri ble helt leget. De eneste karrieremulighetene som ble ansett passende for menn av hans stand, var i hæren eller ved hoffet. Som halt var Talleyrand verken stridsdyktig eller i stand til å danse, så han måtte i stedet bli prest. Han avla sin teologiske eksamen ved Sorbonne, men følte bare motvilje mot Den katolske kirke. Talleyrand hadde ingen sans for autoriteter og ble en flittig samler av verker av opplysningstidens filosofer, og av ren pornografi, helst den som dreide seg om forbindelser mellom prester og nonner.

Talleyrand ble i 1788 biskop av Autun og sluttet seg på den franske nasjonalforsamlingen i 1789 til tredjestanden. Fra 26. august arbeidet han med erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. I 1791 avla han som første geistlige ed til den nye forfatningen, og ble derfor av pave Pius VI ekskommunisert og laisert som biskop.

Under terroren oppholdt Talleyrand seg i Amerika. Han kom tilbake og var utenriksminister fra 1797 til 1807 og støttet Napoleon ved statskuppet i 1799. Utenrikspolitisk avviste han imidlertid Napoleons erobringspolitikk, og i 1807 sa han fra seg posisjonen som utenriksminister. Etter dette begynte han i skjul å gi råd til Napoleons fiender, som tsar Aleksander I av Russland, og konspirerte med politiministeren Joseph Fouché om Napoleons tronfølge. Dette førte til en berømt episode i 1808 der Napoleon kjeftet opp Talleyrand foran sine marskalker, sa at han "kunne knuse ham som et glass, men at det ikke var verdt bryet", og betegnet ham som "de la boue dans un bas de soie" (skitt i en silkestrømpe).

Etter Napoleons nederlag i 1814 ble han utnevnt til utenriksminister igjen, av kong Ludvig XVIII. Under Wienerkongressen representerte han Frankrike og undertegnet Paris-freden 30. mai 1814 og sluttaktene fra 9. juni 1815. Mellom 1830 og 1834 var han ambassadør i London.

Talleyrands mål var alltid en europeisk likevekt mellom maktene, og en stormaktsstilling for Frankrike. Han er begravet ved sitt slott i Valençay.

Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 292-22
Oppgave 327-16
Oppgave 503-38
Oppgave 615-19
Oppgave 666-17
Oppgave P1-248
Oppgave B2-3