|
|
| (5 intermediate revisions by 2 users not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | '''Hadrian''' ('''Publius Aelius Traianus Hadrianus''' (født [[24. januar]] [[76]], død [[10. juli]] [[138]]) var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[117]] til [[138]]. | + | [[File:Hadrian.jpg|thumb]] |
| | + | '''Hadrian''' ('''Publius Aelius Traianus Hadrianus''' (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138. |
| | | | |
| − | ==Bakgrunn==
| + | Hadrians foreldre døde da han var ti år gammel, og han ble oppdratt av sin grandonkel [[Trajan]], som ble keiser i 98. I år 100 ektet Hadrian keiserens grandniese, [[Vibia Sabina]]. Han overtok som keiser da [[Trajan]] døde i 117. Trajans adopsjon av Hadrian på dødsleiet var årsak til et rykte om at Trajans hustru [[Plotina]] og hans niese [[Matidia]], som begge var til stede, arrangerte adopsjonen. |
| − | [[Familie]]n kom opprinnelig fra Picenum, men dro senere til [[Spania]]. Hadrians selvbiografi er gått tapt, men det refereres andre steder at hans foreldre stammet fra byen [[Adria]] som har gitt opphav til navnene [[Adrian]], Hadrian og [[Adriaterhavet]]. Faren, Aelius Hadrianus, fikk tilnavnet Afer og var en fetter av [[keiser]] [[Trajan]]. Moren, Domitia Paulina, kom fra [[Cadiz]]. Hans foreldre døde da han var ti år gammel, og han ble tatt vare på av sin grandonkel Trajan som ble [[Romerriket]]s [[keiser]] i [[98]]. Hadrian var så opptatt av sine [[gresk]]-studier at han fikk tilnavnet ''graeculus'' (= grekervalpen). Som fjortenåring gikk han inn i hæren, men fikk problemer fordi han var så opptatt av å gå på jakt. Trajan hentet da grandnevøen og innsatte ham i det timannskollegiet som dømte i tvistemålssaker. <ref>«Scriptores Historiae Augustae Aelius Spartianus», ''To gode keisere?'' (s. 225), forlaget Messel, Oslo 1996, ISBN 82-991248-2-4</ref>
| |
| | | | |
| − | I år [[100]] ektet Hadrian [[keiser]]ens grandniese, Vibia Sabina. <ref>http://www.absoluteastronomy.com/topics/Vibia_Sabina#encyclopedia</ref> De var barnløse. ''Scriptores Historiae Augustae Aelius Spartianus: Hadrianus'' beretter: «Han utnevnte etterfølgere til gardeprefekten Septicius Clarus og kansellisjefen og historikeren [[Suetonius]] Tranquillus og mange andre, fordi de i sin omgang med hans [[hustru]] Sabina opptrådte mer familiært enn [[hoff]]etiketten tilsa. Han skulle forresten gjerne ha skilt seg fra henne, som han selv pleide å si, om han bare hadde vært privatmann - gretten og skarp som hun var.» Kanskje ikke uten grunn, med tanke på hans «lidenskap for voksne menn og hans utroskapsaffærer med gifte kvinner.» <ref>''To gode keisere?'' (s. 231)</ref>
| + | Hadrian førte en mer defensiv politikk enn den aggressive Trajan. Han ga fra seg omstridte provinser i øst som var vanskelige å forsvare, og bygde den berømte Hadrians mur ved rikets yttergrense i [[Britannia]]. Han sto også for mange andre byggeprosjekter i [[Roma]] og resten av riket; blant annet bygde han om Pantheon. |
| | | | |
| − | Hans store kjærlighet var den unge mannen Antinoos, som druknet under en svømmetur i [[Nilen]] på deres felles reise til [[Egypt]] i år 130. Hadrian ominnredet sin [[Villa Adriana]] i Tivoli til Antinoos' minne, og satte opp tallrike statuer av ham der - atten er bevart. [[Apollon]] var en av Hadrians favorittguder, og hans besøk i [[Delfi]]s [[orakel]] er veldokumentert. Hans offer til Apollon er også avbildet på [[Konstantinbuen]]. Etter sin død ble Antinoos ofte avbildet med Apollons attributter, kanskje fordi Apollon var guden for [[pederasti]] fremfor noen i [[gresk mytologi]]. <ref>Laszlo Berczelly: «Hadrian, Apollon og havet», ''To gode keisere?'' (s. 37-38)</ref> Historikeren [[Dio Cassius]] skriver at Antinoos ikke druknet i en ulykke, men i et offerritual. <ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 109)</ref> Hadrian var interessert i mysteriereligioner, og innviet i de [[eleusinske mysterier]]. <ref>«Hadrianus og Athen», ''To gode keisere?'' (s. 175)</ref> Ved å guddommeliggjøre Antinoos etter hans død, skapte Hadrian en kult han håpet kunne virke samlende på de romerske provinsene, men dette mislyktes. <ref>Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», ''To gode keisere?'' (s. 173)</ref> ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter at Hadrian «gråt som en kvinne» over Antinoos, men at grekerne etter hans ønske erklærte avdøde som gud, «og de hevdet at det ble gitt orakelsvar gjennom ham. Det var en vanlig påstand at Hadrian selv forfattet disse svarene.» <ref>''To gode keisere?'' (s. 232)</ref> | + | Hans store kjærlighet var hans unge elsker [[Antinoos]], som druknet under en svømmetur i [[Nilen]] på deres felles reise til [[Egypt]] i år 130. Hadrian skapte en kult til hans ære etter hans død, og satte opp statuer av ham over hele riket. |
| − | | |
| − | Han overtok som [[keiser]] da [[Trajan]] døde i [[117]]. Trajans [[adopsjon]] av Hadrian på dødsleiet var årsak til ryktet om at Trajans hustru Plotina og hans niese Matidia, som begge var til stede, arrangerte det hele. ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter: «Det var nok av dem som har kunnet fortelle at Trajan allerede var død da Hadrian takket være Plotinas intrigespill ble erklært adoptert, hun hadde nemlig smuglet inn en person som utgav seg for å være Trajan og snakket med trett og svak [[stemme]].» <ref>''To gode keisere?'' (s. 227)</ref>
| |
| − | | |
| − | Matidia var Hadrians svigermor, og en av de første bygningene han reiste på Marsmarken, var Matidias tempel til hennes ære. Hun ble guddommeliggjort etter sin død i [[119]], og han innstiftet årlige leker til hennes ære. Siden reiste han også Marcianas tempel til ære for Matidias mor Marciana (død [[112]]) som hadde vært søster til Trajan. <ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse af Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 208)</ref> Videre bygget han et [[gravmæle]] for [[hest]]en sin. <ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere'' (s. 108)</ref>
| |
| − | | |
| − | ==Regent==
| |
| − | Hadrians første fire regjeringsår var vanskelige. Det gikk rykter om at Trajan egentlig hadde utpekt en helt annen etterfølger, og før Hadrian kom tilbake til Roma, var fire tidligere konsuler og nære medarbeidere av Trajan blitt beskyldt for konspirasjon og henrettet. Etter dette fikk han aldri noe godt forhold til senatet. Mange var imot hans defensive fredspolitikk, som gikk ut på å oppgi de mest utsatte, nyerobrete provinsene i [[Mesopotamia]]. For å forsone seg med sine motstandere, gav han rike pengegaver og ettergav enorme gjeldsbeløp. Gjeldsbrevene ble brent på bål på Trajans forum ([[Trajans marked]]) for å skape trygghet. Ialt tilbrakte Hadrian ti år av sin regjeringstid på reiser utenfor [[Italia]]. I selve Roma oppholdt han seg sjelden. Det var derfor viktig for ham å vise velvilje overfor byen som så så lite til ham, og han fornyet derfor de viktigste byggverkene på Marsmarken ([[Campo Marzio]]), samtidig som han skapte nye og bedre boligkvarterer i Roma og [[Ostia]]. Det var snakk om boligblokker i rettvinklete gater. Tre rektangulære ''insulae'' er gjenfunnet øst for Via del Corso ved Piazza Colonna. <ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse av Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 200-201)</ref> På Marsmarken ruver fremdeles [[Pantheon]], som ble restaurert av Hadrian.
| |
| − | | |
| − | For å beskytte [[romersk Britannia]] fikk Hadrian bygd en [[Hadrians mur|mur]] som beskyttelse mot [[Piktere|piktiske]] plyndringstokt i [[122]]. Denne muren var ment som en styrkedemonstrasjon og bevis på Romas storhet. Den var også en effektiv tollstasjon.
| |
| − | | |
| − | Fra [[132]] til [[135]] gjorde [[jøde]]ne opprør under Simeon bar Kokhba (= sønn av [[Stjerne]]n). <ref>http://www.livius.org/ja-jn/jewish_wars/bk01.html</ref> Hadrian druknet oppstanden i [[blod]], installerte en militærkoloni i [[Jerusalem]] og nektet jødene adgang til byen. <ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 185)</ref>
| |
| − | | |
| − | I likhet med sine to forgjengere, blir også Hadrian regnet som en klok person. Han fulgte på mange måter en rettferdig politikk og arbeidet for at lovens rettigheter skulle gjelde for alle. Han innførte et skattesystem som synes å ha vært rettferdig, og han forbedret [[slave]]nes kår betydelig. Han ses på som en av rikets beste keisere overhodet. ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter: «Når han ledet rettsforhandlinger, hadde han ikke bare venner eller stabsfolk i sitt råd, men også jurister, og da særlig Juventus Celsus, Salvius Julianus, Neratius Priscus og andre som hele [[senat]]et hadde godtatt. Han bestemte at det ikke i noen by skal være tillatt å rive et hus for å flytte byggematerialene til en annen by. Han innrømmet barn av proskriberte en tolvtedel av deres formue. Anklager om majestetsforbrytelse lot han ikke slippe frem. Han avviste [[arv]] fra ukjente, og tok heller ikke mot arv fra kjente hvis de hadde barn. Han lovfestet at hvis noen gjorde skattefunn på egen grunn, fikk finneren beholde det. Hvis han fant det på annenmanns grunn, skulle han dele likt med grunneieren, og om han fant noe på offentlig grunn, dele likt med keiserens kasse. Han nedla forbud mot at slaveeiere drepte sine slaver, og påbød at de fikk sin dom av dommere hvis de fortjente det. Han forbød salg av slaver og tjenestepiker til halliker og [[gladiator]]trenere uten oppgitt grunn. Han påbød at frie menn som hadde ødet bort sitt gods, skulle piskes offentlig i amfiteateret og deretter slippes fri. Han avskaffet arbeidsleire for slaver og frie menn. Han delte badene etter kjønn. Om en slaveeier ble myrdet i sitt hjem, påbød han at ikke alle slavene skulle utsettes for [[tortur]], bare de som hadde vært nær nok til å vite noe om mordet.» <ref>''To gode keisere?'' (s. 235)</ref>
| |
| − | | |
| − | Under Hadrian sluttet [[Roma]] gradvis å være et kultursentrum, [[gresk]] overtok som det intellektuelle hovedspråket, og ikke-kristen [[litteratur]] på [[latin]] gikk inn i en nedgangstid. Hadrian selv var lidenskapelig opptatt av gresk [[kultur]], selv om Dio Cassius forteller at han forbød lesning av [[Homer]]. <ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 110)</ref> Han besøkte [[Athen]] fire ganger etter at han ble keiser. Han gav byen en ny [[akvedukt]] og reiste flere byggverk der enn i Roma, slik at Athens sentrum nærmest ble dominert av hans [[arkitektur]]. Han lot oppføre et Pantheon, men i motsetning til Pantheon i Roma er ikke dette bevart. Like ved lot han bygge et [[bibliotek]] på 80 x 140 meter med et indre [[hage]]anlegg. Utenfor bymuren lot han oppføre et [[gymnas]] med hundre [[søyle]]r fra [[Libya]]s steinbrudd. I 131-132 innviet han et kolossalt [[tempel]] for [[Zevs]] som opprinnelig var påbegynt på 500-tallet f.Kr. [[Pausanias]] beretter at de greske [[koloni]]ene reiste en hel serie [[statue]]r av Hadrian foran tempelmuren; den aller største, en ren koloss, var reist av athenerne selv. Hadrian innstiftet også en panhellensk fest for Zevs, feiret hvert fjerde år med [[idrett]]sleker og tilreisende fra nær og fjern. Han tok i den forbindelse tilnavnet Olympios, som om han var det jordiske speilbildet av den olympiske Zevs. <ref>«Hadrianus og Athen», ''To gode keisere?'' (s. 175-6)</ref>
| |
| − |
| |
| − | ==Siste tid==
| |
| − | Om denne beretter ''Scriptores Historiae Augustae'': «Da han faktisk hadde reist i alle deler av verden ute noe på hodet, om det var styrt[[regn]] eller streng kulde, ble han syk og måtte holde sengen. Han begynte da å bekymre seg om sin etterfølger og tenkte først på Servianus [svogeren, gift med Hadrians søster Paulina], som han senere tvang til å begå [[selvmord]]. Han næret den dypeste avsky for Pedanius Fuscus [Servianus' barnebarn] fordi han revet med av [[jærtegn]] gjorde seg håp om herskermakten. Han avskydde Platorius Nepos, som han tidligere hadde satt så høyt at Nepos slapp ustraffet fra det da Hadrian kom til hans sykeleie og ble nektet adgang. Likeså hatet han Terentius Gentianus, fordi denne hadde en høy stjerne hos senatet. Men han holdt alle utslag av sitt medfødt grusomme vesen i sjakk helt til han nesten døde av en blodstyrtning i sin villa i Tivoli. Da kastet han hemningene og tvang Servianus til selvmord. Han beskyldte ham for å trakte etter keisermakten, fordi han hadde sendt de kongelige slaver festmat, hadde satt seg i en kongelig stol ved siden av sengen, og fordi han, en mann på nitti år, hadde reist seg og gått soldatenes vaktavdeling i møte. Mange andre ble drept i full åpenhet eller bakhold. På den tiden døde også hustruen Sabina, og det ble skumlet om at Hadrian hadde gitt henne [[gift]].» <ref>''To gode keisere?'' (s. 238)</ref>
| |
| − | | |
| − | Hadrian døde [[10. juli]] [[138]], 62 år gammel. Han var så upopulær i senatet fordi han hadde avsagt flere [[dødsdom]]mer over senatorer at man først nektet å guddommeliggjøre ham etter hans død. Tvert om ønsket man å utsette ham for ''damnatio memoriae'' (= erindringens fordømmelse). Bare energisk innsats fra etterfølgeren, adoptivsønnen [[Antoninus Pius]] (som hadde interesse av å forsvare Hadrians styre som inkluderte hans egen adopsjon) sikret den døde keiseren guddommeliggjørelse. <ref>Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», ''To gode keisere?'' (s.170)</ref> I første omgang ble Hadrians aske bisatt i Puteoli, men året etter kunne Pius gravlegge urnen hans i det store mausoléet som ble endelig fullført noen år senere <ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse af Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 210)</ref> og er kjent som Engelsborg. <ref>http://maps.google.no/maps?hl=no&q=engelsborg+roma&um=1&ie=UTF-8&split=0&gl=no&ei=fd5dSonNEuWgjAfRtcDTDQ&sa=X&oi=geocode_result&ct=title&resnum=1</ref>
| |
| − | | |
| − | == Adoptivsønner ==
| |
| − | Keiseren og hans ektefelle adopterte to sønner, Lucius Aelus Caesar (død [[136]]) samt Antoninus Pius som overtok tronen.
| |
| − | | |
| − | == Referanser ==
| |
| − | <References />
| |
| − | | |
| − | == Eksterne lenker==
| |
| | | | |
| | + | Hadrian døde 10. juli 138, 62 år gammel, og ble etterfulgt av adoptivsønnen [[Antoninus Pius]]. |
| | | | |
| | + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Hadrian Wikiartikkel] |
| | | | |
| | + | =='''Oppgaver'''== |
| | + | [[Oppgave 200-72]]<br> |
| | + | [[Oppgave 204-?]]<br> |
| | + | [[Oppgave 228-?]]<br> |
| | + | [[Oppgave 352-?]]<br> |
| | + | [[Oppgave 521-45]]<br> |
| | + | [[Oppgave 684-27]]<br> |
| | + | [[Oppgave 758-9]]<br> |
| | | | |
| | + | [[Category:Menn]] |
| | + | [[Category:Romere]] |
| | [[Category:Romerske keisere]] | | [[Category:Romerske keisere]] |
| − | [[Category:Nervan-antoninske dynasti]] | + | [[Category:De fem gode keiserne]] |
| | [[Category:Født 76]] | | [[Category:Født 76]] |
| | [[Category:Død 138]] | | [[Category:Død 138]] |
| − | | + | [[Category:Antikken]] |
| − | [[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]] | |
| | [[Category:Historiske Fjes 200]] | | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 204]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 228]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 352]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 521]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 684]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 758]] |
| | + | [[Category:Hadrian]] |
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Hadrians foreldre døde da han var ti år gammel, og han ble oppdratt av sin grandonkel Trajan, som ble keiser i 98. I år 100 ektet Hadrian keiserens grandniese, Vibia Sabina. Han overtok som keiser da Trajan døde i 117. Trajans adopsjon av Hadrian på dødsleiet var årsak til et rykte om at Trajans hustru Plotina og hans niese Matidia, som begge var til stede, arrangerte adopsjonen.
Hadrian førte en mer defensiv politikk enn den aggressive Trajan. Han ga fra seg omstridte provinser i øst som var vanskelige å forsvare, og bygde den berømte Hadrians mur ved rikets yttergrense i Britannia. Han sto også for mange andre byggeprosjekter i Roma og resten av riket; blant annet bygde han om Pantheon.
Hans store kjærlighet var hans unge elsker Antinoos, som druknet under en svømmetur i Nilen på deres felles reise til Egypt i år 130. Hadrian skapte en kult til hans ære etter hans død, og satte opp statuer av ham over hele riket.
Hadrian døde 10. juli 138, 62 år gammel, og ble etterfulgt av adoptivsønnen Antoninus Pius.
Wikiartikkel
Oppgaver
Oppgave 200-72
Oppgave 204-?
Oppgave 228-?
Oppgave 352-?
Oppgave 521-45
Oppgave 684-27
Oppgave 758-9
