Difference between revisions of "Karl III Johan"

Latest revision as of 14:25, 14 November 2010

Redirect to:

Karl XIV Johan

@@ Line 1: / Line 1: @@
-[[File:Karl III Johan statue.JPG|thumb|250px|[[Karl Johan-monumentet|Rytterstatue]] av kong Karl III Johan på [[det kongelige slott|Slottsplassen]] i [[Oslo]].]]
+#REDIRECT:[[Karl XIV Johan]]
-'''Karl XIV Johan''', opprinnelig '''Jean Baptiste Bernadotte''', (født [[26. januar]] [[1763]], død [[8. mars]] [[1844]]) var [[konge]] av [[Sverige]] og [[Norge]] fra [[1818]] frem til sin død. I den [[Liste_over_Norges_monarker#Personalunion_med_Sverige|norske kongelisten]] er han '''Karl III Johan'''.
-==Tidlig karrière==
-Han ble født Jean-Baptiste Bernadotte, sønn av Henri Bernadotte og Jeanne de Saint-Jean i [[Pau]] i [[Frankrike]]. Fra [[1780]] til [[1794]] gjorde han militær karriere fra alminnelig menig til divisjonsgeneral. Han giftet seg i 1798 med [[Desideria av Sverige og Norge|Désirée Clary]], som tidligere hadde vært forlovet med [[Napoleon Bonaparte]]. Bernadotte var en tid fransk ambassadør i [[Wien]], før han ble fransk krigsminister omtrent samtidig med at han fikk sin sønn Oscar i [[1799]]. I [[1804]] ble Bernadotte guvernør og sjef for den franske armé i [[Hannover]], [[Tyskland]]. Han var nr. 7 på listen av de 14 som Napoleon utnevnte til [[marskalk]]er, den høyeste militære tittel i Frankrike. Han fikk dessuten tittelen fyrste av [[Pontecorvo]], som er et lite område sør for Roma i [[Italia]].
-Senere mistet han Napoleons tillit etter dobbeltslagene ved [[Slaget ved Auerstadt|Auerstadt]] og [[Slaget ved Jena|Jena]]. Årsaken kan ha vært motstridende meldinger fra Napoelons overkommando i timene før slaget ved Auerstadt, men var mest sannsynlig et eksempel på Bernadottes svake ferdigheter i krigføring, samt at han  muligens allerede hadde begynt sitt arbeide med å få avsatt keiseren . Men Bernadotte utmerket seg ved å slå [[Preussen|preusserne]] i forfølgelsen nordover, først i Halle, og senere ved [[Slaget ved Lübeck|Lübeck]]. Etter slaget mot østerrikerne ved Wagram utenfor Wien i juli 1809 var Napoleon rettmessig misfornøyd med Bernadottes innsats, men det er ikke riktig som enkelte hevder at marsjalen ble avskjediget etter slaget .
-==Sveriges tronarving==
-I [[1809]] gjorde svenske offiserer opprør mot kong [[Gustaf IV Adolf av Sverige|Gustaf IV Adolf]] etter det katastrofale nederlaget mot [[Det russiske keiserdømmet]] og tapet av [[Finland]] . Den avsatte kongens barnløse farbror [[Karl II|Karl XIII]] ble valgt til ny svensk konge. Tronfølgen ble sikret i [[1810]] ved å la ham adoptere prins [[Christian August]] av Augustenborg ([[1768]]-[[1810]]). Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende i krigen mot Sverige i [[1808]], noe som gjorde at han vant stor respekt blant svenske militære . Det ble også antatt at prinsens store popularitet i Norge ville bane veien for en forening mellom de to rikene på den skandinaviske halvøy . Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.
-Svenskene valgte nok en gang en tidligere militær motstander til tronfølger, denne gang Jean Baptiste Bernadotte, den 21. august [[1810]]. Som svensk kronprins tok han navnet Karl Johan.
-==Kielfreden==
-I [[1813]] gikk Sverige under Karl Johan med i den sjette koalisjonen mot sin tidligere keiser Napoleon og utmerket seg i flere slag , inntil han var med i det seierrike [[slaget ved Leipzig]] i 1813. For denne innsatsen fikk Karl Johan stormaktenes løfte om Norge som belønning .
-Da Napoleons endelige nederlag syntes uunngåelig, angrep Karl Johan [[Danmark]] og tvang kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] til å slutte fred . Etter fire dagers intensive forhandlinger i [[Kiel]] mellom den danske forhandleren [[Edmund Bourke]], den svenske forhandleren [[Gustav af Wetterstedt]] og den engelske forhandleren [[Edward Thornton]], avstod [[14. januar]] [[1814]] den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen Frederik VI Norge til den svenske kongen . Den drevne diplomaten Edmund Bourke lyktes i å forhindre at de gamle norske skattlandene Grønland, Færøyene og Island ble avstått sammen med Norge .
-Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige ([[politisk union|union]]). Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI [[Vor-Pommern]] fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million riksdaler til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?did=9044348&aid=9043785 Eidsvoll 1814]</ref>
-Kielfreden har helt siden den ble inngått tiltrukket seg historikernes interesse. I traktaten står det uttrykkelig at [[Grønland]], [[Færøyene]] og [[Island]] forblir under den danske krone. Enkelte forskere mener at det var den engelske forhandleren Edward Thornton som sørget for at de nordatlantiske besittelsene forble danske . Denne hypotesen har imidlertid ikke kunnet dokumenteres.
-Et annet punkt som har opptatt forskningen, er formuleringen om at Norge skulle tilhøre kongen av Sverige og utgjøre et kongerike forent med Sverige. I det opprinnelige svenske traktatutkastet het det at Norge skulle tilhøre kongeriket Sverige og innlemmes i dette. Historikerne har forklart denne omskrivningen av det opprinnelige traktatutkastet med den svenske tronfølgeren Karl Johans personlige inngripen . I Kiel mottok han løpende rapporter fra sine agenter i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige . I tillegg kom at England hadde gjort sin støtte til en svensk ervervelse av Norge avhengig av at det ble tatt hensyn til det norske folks «frihet og lykke».
-De fleste nordmenn oppfattet Kielfreden som en krenkelse. I 400 år hadde de vært den danske kongens lojale undersåtter, og så ble de - uten selv å ha blitt rådspurt - avstått til en annen konge .
-Karl Johan sørget derfor også for å holde seg løpende orientert om utviklingen i Norge våren 1814. Da han så gikk inn i Norge med en hær utpå sommeren, erfarte han at nordmennene ytet god og væpnet motstand, ved [[slaget ved Matrand|Matrand]], og ved [[Lier skanse]]. Disse trefningene ga nordmennene et bedre forhandlingsgrunnlag for sin posisjon i unionen, og det er lagt vekt på at både Christian Frederik og Karl Johan handlet klokt i forhandlingene som fulgte og som resulterte i den såkalte [[Mossekonvensjonen]]. Den første fordi han ga etter for svenskenes krav - Karl Johan var tross alt en dyktig feltherre - og den andre fordi han etterkom de norske kravene om respekt for den nye [[Norges grunnlov|grunnloven]] .
-==Karl Johan som unionskonge==
-I årene etter oppløsningen av den dansk-norske helstaten kom striden om fordelingen av den dansk-norske statsgjelden og norske krav på de gamle skattlandene i Nord-[[Atlanteren]] til å forsure forholdet mellom Danmark og Norge.
-Karl Johan selv brukte nok noe tid på å venne seg til tanken på det nye styrkeforholdet mellom Norge og Sverige . Eidsvollsgrunnloven var på mange måter i veien for svenskenes ambisjoner, og etterhvert mente Karl Johan det var på sin plass å forby [[17. mai]]-feiringen eller tilløpene til denne. Dette forbudet skapte bare større motstand i Norge, og kongen måtte gi etter på dette punktet, og i tillegg måtte han trekke tilbake stattholderen etter [[Torvslaget]] og den manglende støtten til [[Baltzar von Platen (1766-1829)|Baltzar von Platen]]. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen, og hadde derfor sine private svenske spioner ute for å avlegge full rapport i årene som fulgte . Derfor finnes det en god del verdifull samtidsdokumentasjon om tidens feiringer, og om [[Henrik Wergeland]], som ble overvåket spesielt. De norske patriotene så kongen som symbolet på alt som var galt, og mye av deres retoriske skyts ble rettet mot ham . Henrik Wergeland selv kunne allikevel hylle ham som revolusjonær helt, utfra sitt grunnleggende syn på [[den franske revolusjonen]]. Karl Johan fikk etterhvert sans for dikteren .
-Foruten problemene knyttet til selve grunnlovsfeiringen, gjorde Karl Johan også en rekke fremstøt for å få endret sentrale paragrafer i den norske grunnloven. Ved et tilfelle, i [[1824]], la han fram et endringsforslag for å gi kongen utvidede fullmakter. Dette ble blankt avvist av det norske [[Stortinget]]. I [[1836]] oppsto det noe noe nær en konstitusjonell krise, etter valget av bondestortinget i [[1835]]. Dette stortinget var så radikalt at kongen ante uråd, og tvistene ble så harde at Karl Johan egenhendig oppløste det [[12. juli]], og konsekvensen var framlegg om [[riksrett]] for statsminister [[Løvenskiold]]. Striden var så dramatisk at den kan regnes som et forspill til [[Parlamentarisme]]ns endelige gjennombrudd 48 år senere, i [[1884]] .
-På tross av alt dette håndterte Karl Johan konfliktene strategisk, og med sin fransk-revolusjonære bakgrunn hadde han gode forutsetninger for å forstå grunnlovens ånd . Derfor lærte han tidlig å respektere de konstitusjonelle spillereglene, selv om det fremgår at de av og til irriterte ham . Som konge var han allikevel såpass sterk at tiden for unionsoppløsning ennå ikke var moden, selv om det av og til lå an til konflikt. Karl Johan besøkte Norge årlig i hele sin regjeringstid, for også å holde personlig oppsyn med den politiske utviklingen i landet.
-Bernadotte lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.
-==Referanser==
-<References />
-==Stamtavle==
-[[Category:Norske monarker|Karl 03]]
-[[Category:Norske frimurere]]
-[[Category:Svenske monarker|Karl 14]]
-[[Category:Huset Bernadotte]]
-[[Category:Ordenen av det gyldne skinn]]
-[[Category:Elefantordenen]]
-[[Category:Personer fra Pau]]
-[[Category:Født 1763]]
-[[Category:Død 1844]]
-[[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]]

Difference between revisions of "Karl III Johan"

Latest revision as of 14:25, 14 November 2010

Navigation menu

Search