|
|
| (7 intermediate revisions by the same user not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | [[File:CLOVISRoydeFrance.JPG|thumbnail|left|Ikke–samtidig mynt som framstiller Klodvig I]] | + | [[File:CLOVISRoydeFrance.JPG|thumb|right|Mynt som framstiller Klodvig I]] |
| − | '''Klodvig I''' (''Ludvig'', dagens [[fransk]]: «Louis», dagens [[tysk]] «Ludwig», på engelsk gjengis hans navn ''Clovis'') (ca 466–27. november 511 i [[Paris]]) var et medlem i [[merovingerne|merovingerdynastiet]] som etterfulgte sin far [[Childerik I]] som konge over [[saliske frankere|de saliske frankerne]] i 481. Disse var [[germanere]] som okkuperte området vest for den nedre [[Rhinen]] med sitt senter rundt [[Tournai]] og [[Cambrai]], langs den moderne grensen mellom [[Frankrike]] og [[Belgia]], i et område kjent som [[Toxandria]]. | + | '''Klodvig I''' (også kalt ''Ludvig'', ''Louis'', ''Ludwig'' eller ''Clovis'') (født ca. 466, død 27. november 511 i [[Paris]]) var en konge av merovingerdynastiet, som etterfulgte sin far [[Childerik I]] som konge over de saliske frankerne i 481. |
| − | ==Frankisk seier==
| |
| − | Med hjelp av [[Ragnakar]], kongen over frankerne i [[Cambrai]], beseiret Klodvig i 486 [[Syagrius]], den siste [[Romerriket|romerske]] embetsmannen i det nordlige [[Gallia]], som hersket over [[kongedømmet Soissons|området rundt Soissons]] i dagens [[Picardie]]. Denne seieren utvidet [[frankerne]]s styre til nesten hele området nord for [[Loire]]. Etter dette sikret Klodvig en allianse med [[østgoterne]] gjennom et ekteskap med hans søster [[Audofleda]] til deres kong [[Teoderik den store]]. Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe [[Thüringen|thüringere]] øst for sine territorier. Senere beseiret han [[alemannere|alemannerne]] med hjelp fra andre frankiske småkonger i [[slaget ved Tolbiak]]. Han hadde tidligere giftet seg med den [[burgundere|burgundiske]] prinsessen [[Klotilde]] (493) og etter seieren ved [[Tolbiak]] konverterte han i 496 til hennes [[den katolske kirke|katolske]] tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som [[vestgoterne]]s og [[vandalene]]s, som holdt seg til den rivaliserende [[arianisme|arianske]] tro.
| |
| | | | |
| − | ==Klodvigs dåp==
| + | Med hjelp av [[Ragnakar]], kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 [[Syagrius]], den siste romerske embetsmannen i det nordlige [[Gallia]], som hersket over [[Soissons]]. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for [[Loire]]. Etter dette sikret Klodvig en allianse med [[østgoterne]] gjennom et ekteskap mellom hans søster [[Audofleda]] og den mektige gotiske kongen [[Teoderik den store]]. Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i [[slaget ved Tolbiak]]. Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen [[Klotilde]] i 493, og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro fra sin opprinnelige arianske tro. |
| − | Konverteringen til Klodvig til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men [[Bernhard Bachrach]] har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske [[hedenskap|hedenske]] tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de neste få årene.
| |
| | | | |
| − | Munken [[Gregorius av Tours]] skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Merkur (gud)|Merkur]] fremfor deres [[norrøn mytologi|germanske]] tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og [[foederati]] av riket i det foregående århundret.
| + | Han fikk også skrevet en lovbok, den berømte [[Saliske lov]] som var basert på tidligere sedvanerett, og er blant de eldste bevarte lovbøker. |
| | | | |
| − | Klodvig utkjempet et slag i [[Dijon]] i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet. Det virker som at han fikk støtte fra [[Armorica|armoricerne]] i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av [[vestgoterne]]s kongedømme i [[Toulouse]] i [[slaget ved Vouillé]] i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til [[Hispania]] og la nesten hele [[Aquitaine|Aquitania]] til Klodvigs kongedømme. Han etablerte så [[Paris]] som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St Peter og St Paulus på den sørlige bredden av [[Seine]]. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for [[Panthéon]]. Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, [[Genevieve|Genevéve]]. Det ble revet i 1802) | + | Klodvig I døde i 511 og er begravet i Saint Denis-basilikaen i Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai. Da han døde ble riket hans delt mellom hans fire sønner, [[Teoderik I av Austrasia]], [[Clodomer]], [[Childebert I]] og [[Klotar I]]. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene [[Reims]], [[Orléans]], [[Paris]] og [[Soissons]] og innledet en periode av manglende enhet som skulle vare med korte avbrytelser til slutten av (751) av hans merovingiske dynasti. |
| | | | |
| − | Ifølge Gregorius gav den [[østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Anastasius I]] Klodvig tittelen [[romersk konsul|konsul]] etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat. Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske ''reguli'' eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av [[Köln]] og hans sønn [[Klotar I|Klotar]], Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av [[Le Mans]].
| + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Clovis_I Wikiartikkel] |
| − | | |
| − | Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i [[Orléans]] for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var [[det første konsilet i Orléans]].
| |
| − | | |
| − | Klodvok lot nedskrive en lovbok, [[Saliske lov]] som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker.
| |
| − | | |
| − | ==Klodvigs død==
| |
| − | | |
| − | Klodvig I døde i 511 og er begravet i [[Saint Denis Basilica]], [[Paris]], mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai. Da han døde ble riket hans delt mellom hans fire sønner, [[Teoderik I av Austrasia|Teoderik]], [[Clodomer]], [[Childebert I|Childebert]] og [[Klotar I|Klotar]]. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene [[Reims]], [[Orléans]], [[Paris]] og [[Soissons]] og innledet en periode av manglende enhet som skulle vare med korte avbrytelser til slutten av (751) av hans merovingiske dynasti.
| |
| − | | |
| − | Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.
| |
| − | | |
| − | ==Litteratur==
| |
| − | *Edward James. ''The Origins of France: Clovis to the Capetians 500-1000''. Macmillan 1982
| |
| − | *Kaiser, Reinhold. ''Das römische Erbe und das Merowingerreich''. München 2004. (Enzyklopädie deutscher Geschichte 26)
| |
| | | | |
| | =='''Oppgaver'''== | | =='''Oppgaver'''== |
| − | | + | [[Oppgave 200-117]]<br> |
| − | [[Oppgave 200-]]<br> | |
| | [[Oppgave 207-29]]<br> | | [[Oppgave 207-29]]<br> |
| − | | + | [[Oppgave 496-5]]<br> |
| | + | [[Oppgave 808-19]]<br> |
| | | | |
| | [[Category: Menn]] | | [[Category: Menn]] |
| Line 41: |
Line 24: |
| | [[Category: Historiske Fjes 200]] | | [[Category: Historiske Fjes 200]] |
| | [[Category: Historiske Fjes 207]] | | [[Category: Historiske Fjes 207]] |
| | + | [[Category: Historiske Fjes 496]] |
| | + | [[Category: Historiske Fjes 808]] |
| | + | [[Category: Klodvig I]] |
Mynt som framstiller Klodvig I
Klodvig I (også kalt Ludvig, Louis, Ludwig eller Clovis) (født ca. 466, død 27. november 511 i Paris) var en konge av merovingerdynastiet, som etterfulgte sin far Childerik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over Soissons. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire. Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap mellom hans søster Audofleda og den mektige gotiske kongen Teoderik den store. Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak. Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde i 493, og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro fra sin opprinnelige arianske tro.
Han fikk også skrevet en lovbok, den berømte Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett, og er blant de eldste bevarte lovbøker.
Klodvig I døde i 511 og er begravet i Saint Denis-basilikaen i Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai. Da han døde ble riket hans delt mellom hans fire sønner, Teoderik I av Austrasia, Clodomer, Childebert I og Klotar I. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orléans, Paris og Soissons og innledet en periode av manglende enhet som skulle vare med korte avbrytelser til slutten av (751) av hans merovingiske dynasti.
Wikiartikkel
Oppgaver
Oppgave 200-117
Oppgave 207-29
Oppgave 496-5
Oppgave 808-19
