|
|
| (15 intermediate revisions by the same user not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | [[File:Lafayette2.jpg|right|200px|Gilbert du Motier, marquis de La Fayette]] | + | [[File:Marquis_de_Lafayette_1.jpg|right|200px|Gilbert du Motier, marquis de La Fayette]] |
| − | '''Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette''' - også kjent under navnet '''Marquis de La Fayette''' – (født 6. september 1757 i [[Château de Chavaniac]], [[Auvergne]], død 20. mai 1834 i Paris) var en [[Frankrike|fransk]] [[general]]. | + | '''Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette''' (født 6. september 1757 i [[Château de Chavaniac]], [[Auvergne]], død 20. mai 1834 i Paris) var en fransk general som spilte en sentral rolle både under [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] og [[Den franske revolusjon]]. |
| | | | |
| − | La Fayette tilhørte en høgtstående [[Adel|adelig slekt]] i [[Auvergne]]. Faren var offiser, og falt ved [[Minden]] i 1759. Mora døde i 1770. 16 år gammel gifta han seg med Marie Adrienne Francoise de Noailles, som tilhørte en av Frankrikes mest innflytelsesrike adelige familier. La Fayette valgte en militær karriere som faren.
| + | [[File:Marquis de Lafayette.jpg|right|200px|Den eldre La Fayette]] |
| | | | |
| − | ==Den amerikanske uavhengighetskrigen==
| + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Gilbert_du_Motier,_marquis_de_Lafayette Engelsk wikiartikkel] |
| − | [[File:Washington and Lafayette.jpg|right|200px|La Fayette og George Washington ved Valley Forge.]] | |
| − | La Fayette var 19 år da [[Amerikas forente staters historie (1776-1789)|de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet]] av Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsideene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med [[Benjamin Franklin]]. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Etter en båtreise på to måneder steg han i land i [[Philadelphia]], hovedsete for den nye regjeringa. Han meldte seg til tjeneste for kongressen, og ble straks utnevnt til offiser i De forente staters hær med generalmajors rang.
| |
| − | | |
| − | Etter et diplomatisk oppdrag i hjemlandet, der formålet var å overtale den franske kongen til å komme de nye statene til unnsetning med en større ekspedisjonsstyrke, kom han tilbake til USA i 1780. Av [[George Washington]], som han utvikla et livslangt vennskap med, ble han betrodd kommandoen over troppene i staten [[Virginia]]. Han deltok ved det avgjørende [[slaget ved Yorktown]], som endte med [[Charles Cornwallis]]' kapitulasjon.
| |
| − | | |
| − | La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til [[feltmarskalk]].
| |
| − | | |
| − | ==Den franske revolusjon==
| |
| − | Gjennom 1780-åra markerte La Fayette seg som talsmann for den liberalt innstilte delen av aristokratiet. Ved [[stenderforsamlingen 1789]] var han deputert for adelen fra Auvergne, men sto hele tida på de reformvennliges side.
| |
| − | | |
| − | Han ble valgt til visepresident i denne nasjonalforsamlingen. Den 11. juli 1789 la han frem utkastet til [[Menneskerettighetserklæringen]], basert på [[Thomas Jefferson]]s Uavhengighetserklæring fra 1776, for den grunnlovgivende forsamlingen.
| |
| − | | |
| − | I juli 1789 ble han utnevnt til kommandant for den nyoppretta nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til [[Versailles]] den 5. oktober for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Nasjonalgarden var likeledes fraværende den 20. juni 1792, da en folkemengde tok seg inn i [[Louvre]] – der kongefamilien nå var tvunget til å oppholde seg – og tok kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var ved denne anledninga at [[Marie Antoinette]] uttalte: ''«Jeg vet godt at La Fayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot La Fayette?»''
| |
| − | | |
| − | La Fayettes rolle under revolusjonen er imidlertid tvetydig. Da han så at kongefamiliens stilling ble forverra dag for dag, gikk han i opposisjon til [[jakobiner]]ne, og ville bruke armeen for å gjenopprette et [[konstitusjonelt monarki]]. 19. august 1792 ble han erklært fiende av nasjonen, og måtte flykte til [[Liége]]. Han ble tatt til fange av prøysserne og holdt i forvaring av østerrikerne, og USAs forsøk på å få ham løslatt var nytteløse.
| |
| − | | |
| − | ==Etter revolusjonen==
| |
| − | Det var først ved fredsslutningen i [[Campo-Formio]] i 1797 at det lyktes [[Napoleon]] å få La Fayette løslatt. Han ble nekta av [[direktoriet]] å vende tilbake til Frankrike, men kom hjem i 1799, og fortsatte å spille en viss politisk rolle. La Fayette slutta seg aldri til noen partier og grupperinger, men handla alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot Napoleons utnevning til konsul på livstid, og i 1804 stemte han imot keisertittelen.
| |
| − | | |
| − | Han levde tilbaketrukket under [[Det første franske keiserdømme|det første keiserdømme]], men vendte tilbake til offentligheten under [[Restaurasjonen i Frankrike|restaurasjonen]], og deltok i visst monn i de politiske begivenhetene under [[de 100 dagene]]. Mellom 1818 og 1830 var han deputert til nasjonalforsamlinga fra henholdsvis [[Sarthe]], [[Seine-et-Marne]] og [[Meaux]], og talte og stemte alltid på den liberale sida i opposisjon mot reaksjonære krefter. Fra juli 1824 til september 1825 gjesta han De forente stater. Dette ble en triumfferd, der han overalt ble overøst med hyllest og hedersbevisninger. Han ble også overrakt en sum på 200 000 $ og en eiendom på 12 000 ha i Florida.
| |
| − | | |
| − | Under [[julirevolusjonen]] i 1830 tok den aldrende La Fayette igjen kommandoen over nasjonalgarden, men uten større faglig eller politisk suksess. I 1834 holdt han sin siste politiske tale – et forsvar for [[Polens historie#Et delt Polen|polske politiske flyktninger]].
| |
| − | La Fayette døde i Paris 20. mai 1834, og ligger gravlagt på [[Picpus-kirkegården]] i Paris.
| |
| − | | |
| − | ==Ettermæle==
| |
| | | | |
| − | I USA ble La Fayette en folkehelt i levende live, og hans ry som en av de store menn i amerikansk historie har ikke blekna med åra. Ett tegn er det store antall fylker, byer og steder over hele USA som bærer navnet Lafayette, Fayette, eller Fayetteville. Foran [[det hvite hus]] og i mange andre byer er det reist statuer over La Fayette. 6. august 2002 – på et tidspunkt da forholdet mellom Frankrike og USA var heller kjølig – utnevnte [[George W. Bush]] La Fayette til æresborger av USA.
| + | =='''Oppgaver'''== |
| | | | |
| − | [http://en.wikipedia.org/wiki/Gilbert_du_Motier,_marquis_de_Lafayette Engelsk wikiartikkel] | + | [[Oppgave 2-26]]<br> |
| | + | [[Oppgave 200-33]]<br> |
| | + | [[Oppgave 299-6]]<br> |
| | + | [[Oppgave 558-37]]<br> |
| | + | [[Oppgave 729-29]]<br> |
| | | | |
| | {{DEFAULTSORT:Lafayette, Gilbert}} | | {{DEFAULTSORT:Lafayette, Gilbert}} |
| | | | |
| − | [[Category:Historiske Fjes 200]] | + | [[Category:Menn]] |
| − | [[Category:Historiske Fjes 299]]
| |
| | [[Category:Franskmenn]] | | [[Category:Franskmenn]] |
| | [[Category:Franske politikere]] | | [[Category:Franske politikere]] |
| − | [[Category:Franske generaler]] | + | [[Category:Franske marskalker]] |
| | [[Category:Franske revolusjonære]] | | [[Category:Franske revolusjonære]] |
| | [[Category:Franske adelige]] | | [[Category:Franske adelige]] |
| | + | [[Category:Generaler fra USA]] |
| | [[Category:Den franske revolusjon]] | | [[Category:Den franske revolusjon]] |
| | [[Category:Den amerikanske uavhengighetskrigen]] | | [[Category:Den amerikanske uavhengighetskrigen]] |
| | [[Category:Født 1757]] | | [[Category:Født 1757]] |
| | [[Category:Død 1834]] | | [[Category:Død 1834]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 2]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 299]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 558]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 729]] |
| | + | [[Category:LaFayette]] |
