Difference between revisions of "Abbas I av Persia"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
 
(2 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
[[File:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|250px|right|'''Shah Abbas konge av perserne'''<br />Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602]]
+
[[File:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|'''Shah Abbas konge av perserne''']]
  
[[File:Shah Abbas and Wine Boy.jpg|thumb|right|250px|'''Shah Abbas I og en pasje'''<br />Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris]]
+
[[File:Shah Abbas and Wine Boy.jpg|thumb|'''Shah Abbas I og en pasje'''<br />''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'']]
  
 
'''Sjah Abbas I''' (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av [[Safavide]]-dynastiet. Han var også kjent som '''sjah Abbas den store'''. Tidlig i oktober 1588 ble han [[Sjah]] av [[Persia]] da han gjorde opprør mot sin far, [[Muhammed Khobabanda]], og satte ham i fengsel.  
 
'''Sjah Abbas I''' (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av [[Safavide]]-dynastiet. Han var også kjent som '''sjah Abbas den store'''. Tidlig i oktober 1588 ble han [[Sjah]] av [[Persia]] da han gjorde opprør mot sin far, [[Muhammed Khobabanda]], og satte ham i fengsel.  
Line 7: Line 7:
 
I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av [[Khorasan]] i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av [[Morshed Gholi Ostajlou]], som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake [[Mashhad]], beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær [[Herat]] i 1597, og drev dem ut av sitt rike.
 
I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av [[Khorasan]] i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av [[Morshed Gholi Ostajlou]], som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake [[Mashhad]], beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær [[Herat]] i 1597, og drev dem ut av sitt rike.
  
Han flyttet sin hovedstad fra [[Qazvin]] til [[Isfahan]] i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir [[Robert Shirley]] Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de [[Det ottomanske imperiet|osmanske]] tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert [[Bagdad]]. I 1605 utvidet han sitt imperium over [[Eufrat]] etter en ny seier ved [[Basra]]. [[Sultan Ahmed I]] ble tvunget til å gi fra seg [[Shirvan]] og [[Kurdistan]] i 1611. De forente hærene til tyrkerne og [[tatarer|tatarene]] ble fullstendig knust nær [[Sultanieh]] i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.  
+
Han flyttet sin hovedstad fra [[Qazvin]] til [[Isfahan]] i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir [[Robert Shirley]] Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de [[Det ottomanske imperiet|osmanske]] tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert [[Bagdad]]. I 1605 utvidet han sitt imperium over [[Eufrat]] etter en ny seier ved [[Basra]]. [[Sultan Ahmed I]] ble tvunget til å gi fra seg [[Shirvan]] og [[Kurdistan]] i 1611. De forente hærene til tyrkerne og tatarene ble fullstendig knust nær [[Sultanieh]] i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.  
  
 
Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han [[Hormuz]] fra [[Portugal|portugiserne]], med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til [[Bandar Abbas]], som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.
 
Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han [[Hormuz]] fra [[Portugal|portugiserne]], med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til [[Bandar Abbas]], som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.
 
Sjah Abbas styre, med militære suksesser og effektiv administrasjon, gjorde Iran til en stormakt igjen. Han var en dyktig diplomat, og tolerant ovenfor sine [[Kristendommen|kristne]] undersåtter i [[Armenia]]. Han sendte Shirley til [[Italia]], [[Spania]] og [[England]] for å skape en pakt mot osmanerne.
 
 
Handelen med vesten og Persias industri vokste under hans styre. Isfahan ble et senter for safavidenes arkitektoniske bedrifter, med [[moské]]ene Masjed-e Sheykh Lotfollah og andre monumenter som [[Ali Qapu]], [[Chehel Sotoun]]-palasset og [[Meydan-e Shah]]. Hans maleatelierer (av ''Isfahan-skolen'' etablert under hans beskyttelse) skapte noen av de fineste kunstverkene i Persias moderne historie, av malere som [[Reza Abbasi]], [[Muhammed Qasim (maler)|Muhammed Qasim]] og andre.
 
 
Til tros for safavide-dynastiets asketiske røtter, og de strenge religiøse lovene som la begrensninger på den troendes nytelser, viser kunsten fra sjahens tid at det ble lettet på disse begrensningene under hans styre. Historikeren James Saslow tolker Muhammed Qasims portrett av Abbas og hans pasje dithen at muslimenes tabu mot vin og homoseksualitet «var strengere i teori enn i praksis.»
 
 
Samtidige europeiske observatører ved sjahens hoff gjorde lignende refleksjoner. Blant dem var [[Thomas Herbert]], den britiske ambassadørens nitten år gamle sekretær, som senere fortalte at han så «ganymede-gutter i vester av gull, rikt prydede turbaner, og tilsvarende sandaler, med skulderlangt krøllet hår, rullende øyne og pudrede kinn.» 
 
 
Da sjah Abbas døde, strakte hans rike seg fra [[Tigris]] til [[Indus]]. Hans ettermæle er imidlertid skjemmet av mange eksempler på tyranniske og grusomme handlinger, særlig mot hans egen familie. I frykt for kupp fra sine egne slektninger (som hans eget mot faren), låste han dem inne i palasser for å hindre dem i å ha kunnskap om verdenen på utsiden, noe som førte til at hans etterfølgere var svake og dårlig forberedt på makten. Han drepte eller blindet sønnene sine, og ble etterfulgt på tronen av sønnesønnen [[Safi]], en svak, ondskapsfull og alkoholisert mann.
 
  
 
[http://en.wikipedia.org/wiki/Abbas_I_of_Persia Wikiartikkel]
 
[http://en.wikipedia.org/wiki/Abbas_I_of_Persia Wikiartikkel]
  
[[Oppgave 200-34]]
 
  
[[Oppgave 305-28]]
+
=='''Oppgaver'''==
 +
[[Oppgave 193-60]]<br>
 +
[[Oppgave 200-34]]<br>
 +
[[Oppgave 305-28]]<br>
  
 
[[Category:Menn]]
 
[[Category:Menn]]
Line 34: Line 26:
 
[[Category:Safavide-dynastiet]]
 
[[Category:Safavide-dynastiet]]
 
[[Category:Verdenserobrere]]
 
[[Category:Verdenserobrere]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 193]]
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 
[[Category:Historiske Fjes 305]]
 
[[Category:Historiske Fjes 305]]

Latest revision as of 15:31, 12 March 2019

Shah Abbas konge av perserne
Shah Abbas I og en pasje
Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.

Sjah Abbas I (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av Safavide-dynastiet. Han var også kjent som sjah Abbas den store. Tidlig i oktober 1588 ble han Sjah av Persia da han gjorde opprør mot sin far, Muhammed Khobabanda, og satte ham i fengsel.

I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av Khorasan i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av Morshed Gholi Ostajlou, som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake Mashhad, beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær Herat i 1597, og drev dem ut av sitt rike.

Han flyttet sin hovedstad fra Qazvin til Isfahan i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir Robert Shirley Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de osmanske tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert Bagdad. I 1605 utvidet han sitt imperium over Eufrat etter en ny seier ved Basra. Sultan Ahmed I ble tvunget til å gi fra seg Shirvan og Kurdistan i 1611. De forente hærene til tyrkerne og tatarene ble fullstendig knust nær Sultanieh i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.

Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han Hormuz fra portugiserne, med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til Bandar Abbas, som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.

Wikiartikkel


Oppgaver

Oppgave 193-60
Oppgave 200-34
Oppgave 305-28