Difference between revisions of "Miklós Zrínyi"
Artaxerxes (talk | contribs) (Created page with "thumb [https://en.wikipedia.org/wiki/Mikl%C3%B3s_Zr%C3%ADnyi Wikiartikkel] =='''Oppgaver'''== Oppgave 212-51<br> Oppgave 216-31<br> [[...") |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
(3 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
Line 1: | Line 1: | ||
[[File:Miklós Zrínyi.jpg|thumb]] | [[File:Miklós Zrínyi.jpg|thumb]] | ||
+ | '''Miklós Zrínyi''' eller '''Nikola VII Zrinski''' (5. januar 1620 – 18. november 1664) var en kroatisk og ungarsk feltherre, statsmann og dikter. | ||
+ | Han var sønn av [[Juraj V Zrinski]] og Magdolna Széchy, sønnesønn av [[Juraj IV Zrinski]], og sønnesønns sønn av den berømte krigshelten [[Nikola Šubić Zrinski]]. | ||
+ | Han lærte forsvar på grensa mellom Kroatia-Ungarn og Det osmanske riket og ble en av [[Habsburg]]-rikets viktigste kommandanter på denne tiden. I 1645, mot slutten av [[Trettiårskrigen]], kjempet han mot svenske tropper i Mähren der han ved Szkalec spredte en svensk divisjon og tok 2000 fanger. Ved Eger reddet han keiser [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike]], som ble overrasket av et nattangrep ledet av [[Carl Gustaf Wrangel]]. Senere kjempet han mot sine ungarske landsmenn i [[Transsylvania]], og beseiret [[George I Rákóczi]]. | ||
+ | |||
+ | Etter krigen giftat han seg med den rike arvingen Eusebia Drašković. I 1646 utmerket han seg i krig mot osmanerne. | ||
+ | |||
+ | Under kroningen i 1653 av keiserens sønn [[Ferdinand IV av Det tysk-romerske rike]] som Romernes Konge og keiserens tronarving, bar Zrínyi statssverdet, og ble utnevnt til Ban og generalkaptein i Kroatia. I 1655 gjorde han et forsøk på å bli valgt til Palatin av Ungarn (nádor), men keiseren nominerte [[Ferenc Wesselényi]] istedet, fordi han fryktet at Zrínyi hadde for tett bånd til protestantene og ungarerne i Transsylvania. | ||
+ | |||
+ | I 1663 innledet den tyrkiske armeen, ledet av storvesiren [[Köprülü Fazıl Ahmed Pasha]], en storoffensiv med formålet å erobre [[Wien]]. Den keiserlige armé klarte ikke å yte særlig motstand, og den tyrkiske armeen ble til slutt kun stoppet av dårlig vær. Tropper fra Det tysk-romerske riket ble innkalt, med støtte fra Frankrike. Zrínyi og italieneren [[Raimondo Montecuccoli]] ble nestkommanderende for den ungarske arméen. | ||
+ | |||
+ | Zrínyi reiste 240 km innover i de tyrkisk-okkuperte områdene og ødela den svært strategisk viktige Osijek-brua over Drava. De tysk-romerske generalene var derimot motvillige til å støtte ham videre, siden styresmaktene mente at han ønsket ungarsk selvstendighet fra keiserdømmet. Han prøvde å ta Kanizsa, den viktigste tyrkiske festningen i Sør-Ungarn, men klarte det ikke, da han ikke fikk noen støtte fra Montecuccoli. Trass i nederlaget her, gjorde felttoget ham kjent og hyllet over hele Europa. | ||
+ | |||
+ | Zrinski mistet livet i en jaktulykke i 1664, men det gikk lenge seiglivede rykter om at han ble utsatt for et attentat fra habsburgske agenter. Han var nokså sikkert involvert i den såkalte Magnat-konspirasjonen, som søkte å løsrive [[Ungarn]] som egen stat. Etter hans død brøt det i 1664 ut et opprør, ledet av Wesselényi, [[Fran Krsto Frankopan]] og Zrínyis bror [[Petar Zrinski]]. | ||
+ | |||
+ | I tillegg til å være en ledende militær i 1600-tallets Ungarn, er han også kjent som en episk poet, fremfor alt for sitt store verk '''Trusselen mot Sziget''', som handlet om beleiringen av festningen Szigetvár i 1566, ledet av hans oldefar Nikola Šubić Zrinski, som berget Wien fra ottomansk angrep. | ||
+ | |||
+ | Som medlem av den legendariske kroatiske adelsslekten [[Huset Zrinski|Zrinski]] har han vært oppgave i Fjesleken mange ganger, i likhet med blant andre oldefaren og broren. Spesielt [[grock19]] har brukt ham og andre medlemmer av denne slekten i mange oppgaver. | ||
[https://en.wikipedia.org/wiki/Mikl%C3%B3s_Zr%C3%ADnyi Wikiartikkel] | [https://en.wikipedia.org/wiki/Mikl%C3%B3s_Zr%C3%ADnyi Wikiartikkel] | ||
Line 14: | Line 31: | ||
[[Oppgave 254-27]]<br> | [[Oppgave 254-27]]<br> | ||
[[Oppgave 284-20]]<br> | [[Oppgave 284-20]]<br> | ||
+ | [[Oppgave 300-48]]<br> | ||
{{DEFAULTSORT:Zrinyi, Miklos}} | {{DEFAULTSORT:Zrinyi, Miklos}} | ||
Line 37: | Line 55: | ||
[[Category:Historiske Fjes 254]] | [[Category:Historiske Fjes 254]] | ||
[[Category:Historiske Fjes 284]] | [[Category:Historiske Fjes 284]] | ||
+ | [[Category:Historiske Fjes 300]] | ||
[[Category:Zrínyi, Miklós]] | [[Category:Zrínyi, Miklós]] |
Latest revision as of 09:34, 19 February 2014
Miklós Zrínyi eller Nikola VII Zrinski (5. januar 1620 – 18. november 1664) var en kroatisk og ungarsk feltherre, statsmann og dikter.
Han var sønn av Juraj V Zrinski og Magdolna Széchy, sønnesønn av Juraj IV Zrinski, og sønnesønns sønn av den berømte krigshelten Nikola Šubić Zrinski.
Han lærte forsvar på grensa mellom Kroatia-Ungarn og Det osmanske riket og ble en av Habsburg-rikets viktigste kommandanter på denne tiden. I 1645, mot slutten av Trettiårskrigen, kjempet han mot svenske tropper i Mähren der han ved Szkalec spredte en svensk divisjon og tok 2000 fanger. Ved Eger reddet han keiser Ferdinand III av Det tysk-romerske rike, som ble overrasket av et nattangrep ledet av Carl Gustaf Wrangel. Senere kjempet han mot sine ungarske landsmenn i Transsylvania, og beseiret George I Rákóczi.
Etter krigen giftat han seg med den rike arvingen Eusebia Drašković. I 1646 utmerket han seg i krig mot osmanerne.
Under kroningen i 1653 av keiserens sønn Ferdinand IV av Det tysk-romerske rike som Romernes Konge og keiserens tronarving, bar Zrínyi statssverdet, og ble utnevnt til Ban og generalkaptein i Kroatia. I 1655 gjorde han et forsøk på å bli valgt til Palatin av Ungarn (nádor), men keiseren nominerte Ferenc Wesselényi istedet, fordi han fryktet at Zrínyi hadde for tett bånd til protestantene og ungarerne i Transsylvania.
I 1663 innledet den tyrkiske armeen, ledet av storvesiren Köprülü Fazıl Ahmed Pasha, en storoffensiv med formålet å erobre Wien. Den keiserlige armé klarte ikke å yte særlig motstand, og den tyrkiske armeen ble til slutt kun stoppet av dårlig vær. Tropper fra Det tysk-romerske riket ble innkalt, med støtte fra Frankrike. Zrínyi og italieneren Raimondo Montecuccoli ble nestkommanderende for den ungarske arméen.
Zrínyi reiste 240 km innover i de tyrkisk-okkuperte områdene og ødela den svært strategisk viktige Osijek-brua over Drava. De tysk-romerske generalene var derimot motvillige til å støtte ham videre, siden styresmaktene mente at han ønsket ungarsk selvstendighet fra keiserdømmet. Han prøvde å ta Kanizsa, den viktigste tyrkiske festningen i Sør-Ungarn, men klarte det ikke, da han ikke fikk noen støtte fra Montecuccoli. Trass i nederlaget her, gjorde felttoget ham kjent og hyllet over hele Europa.
Zrinski mistet livet i en jaktulykke i 1664, men det gikk lenge seiglivede rykter om at han ble utsatt for et attentat fra habsburgske agenter. Han var nokså sikkert involvert i den såkalte Magnat-konspirasjonen, som søkte å løsrive Ungarn som egen stat. Etter hans død brøt det i 1664 ut et opprør, ledet av Wesselényi, Fran Krsto Frankopan og Zrínyis bror Petar Zrinski.
I tillegg til å være en ledende militær i 1600-tallets Ungarn, er han også kjent som en episk poet, fremfor alt for sitt store verk Trusselen mot Sziget, som handlet om beleiringen av festningen Szigetvár i 1566, ledet av hans oldefar Nikola Šubić Zrinski, som berget Wien fra ottomansk angrep.
Som medlem av den legendariske kroatiske adelsslekten Zrinski har han vært oppgave i Fjesleken mange ganger, i likhet med blant andre oldefaren og broren. Spesielt grock19 har brukt ham og andre medlemmer av denne slekten i mange oppgaver.
Oppgaver
Oppgave 212-51
Oppgave 216-31
Oppgave 227-30
Oppgave 234-12
Oppgave 235-9
Oppgave 242-32
Oppgave 254-27
Oppgave 284-20
Oppgave 300-48
- Menn
- Kroater
- Ungarere
- Kroatiske poeter
- Ungarske poeter
- Kroatiske offiserer
- Ungarske offiserer
- Kroatiske adelige
- Ungarske adelige
- Huset Zrinski
- Født 1620
- Død 1664
- Historiske Fjes 212
- Historiske Fjes 216
- Historiske Fjes 227
- Historiske Fjes 234
- Historiske Fjes 235
- Historiske Fjes 242
- Historiske Fjes 254
- Historiske Fjes 284
- Historiske Fjes 300
- Zrínyi, Miklós