Miklós Zrínyi

Miklós Zrínyi eller Nikola VII Zrinski (5. januar 1620 – 18. november 1664) var en kroatisk og ungarsk feltherre, statsmann og dikter.

Han var sønn av Juraj V Zrinski og Magdolna Széchy, sønnesønn av Juraj IV Zrinski, og sønnesønns sønn av den berømte krigshelten Nikola Šubić Zrinski.

Han lærte forsvar på grensa mellom Kroatia-Ungarn og Det osmanske riket og ble en av Habsburg-rikets viktigste kommandanter på denne tiden. I 1645, mot slutten av Trettiårskrigen, kjempet han mot svenske tropper i Mähren der han ved Szkalec spredte en svensk divisjon og tok 2000 fanger. Ved Eger reddet han keiser Ferdinand III av Det tysk-romerske rike, som ble overrasket av et nattangrep ledet av Carl Gustaf Wrangel. Senere kjempet han mot sine ungarske landsmenn i Transsylvania, og beseiret George I Rákóczi.

I 1646 utmerkte han seg mot osmanarane. Under kroningen i 1653 av keiserens sønn Ferdinand IV av Det tysk-romerske rike som Romernes Konge og keiserens tronarving, bar Zrínyi statssverdet, og ble utnevnt til Ban og generalkaptein i Kroatia. I 1655 gjorde han et forsøk på å bli valgt til Palatin av Ungarn (nádor), men keiseren nominerte Ferenc Wesselényi istedet, fordi han fryktet at Zrínyi hadde for tett bånd til protestantene og ungarerne i Transsylvania.

I 1663 innledet den tyrkiske armeen, ledet av storvesiren Köprülü Fazıl Ahmed Pasha, en storoffensiv med formålet å erobre Wien. Den keiserlige armé klarte ikke å yte særlig motstand, og den tyrkiske armeen ble til slutt kun stoppet av dårlig vær. Tropper fra Det tysk-romerske riket ble innkalt, med støtte fra Frankrike. Zrínyi og italieneren Raimondo Montecuccoli ble nestkommanderende for den ungarske arméen.

Zrínyi reiste 240 km innover i de tyrkisk-okkuperte områdene og ødela den svært strategisk viktige Osijek-brua over Drava. De tysk-romerske generalene var derimot motvillige til å støtte ham videre, siden styresmaktene mente at han ønsket ungarsk selvstendighet fra keiserdømmet. Han prøvde å ta Kanizsa, den viktigste tyrkiske festningen i Sør-Ungarn, men klarte det ikke, da han ikke fikk noen støtte fra Montecuccoli. Trass i nederlaget her, gjorde felttoget ham kjent og hyllet over hele Europa.

Zrinski mistet livet i en jaktulykke i 1664, men det gikk lenge seiglivede rykter om at han ble utsatt for et attentat fra habsburgske agenter. Han var nokså sikkert involvert i den såkalte Magnat-konspirasjonen, som søkte å løsrive Ungarn som egen stat. Etter hans død brøt det i 1664 ut et opprør, ledet av Wesselényi, Fran Krsto Frankopan og Zrínyis bror Petar Zrinski.

I tillegg til å være en ledende militær i 1600-tallets Ungarn, er han også kjent som en episk poet, fremfor alt for sitt store verk Trusselen mot Sziget, som handlet om beleiringen av festningen Szigetvár i 1566, ledet av hans oldefar Nikola Šubić Zrinski, som berget Wien fra ottomansk angrep.

Som medlem av den legendariske kroatiske adelsslekten Zrinski har han vært oppgave i Fjesleken mange ganger, i likhet med blant andre oldefaren og broren.

Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 212-51
Oppgave 216-31
Oppgave 227-30
Oppgave 234-12
Oppgave 235-9
Oppgave 242-32
Oppgave 254-27
Oppgave 284-20