Difference between revisions of "Nikola Šubić Zrinski"
Artaxerxes (talk | contribs) (Created page with "thumb '''Nikola Šubić Zrinski''' (på ungarsk kjent som '''Zrínyi IV Miklós''') (1508 – 7. september 1566) var en kroatisk adelsmann ...") |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
Line 19: | Line 19: | ||
[[Oppgave 215-35]]<br> | [[Oppgave 215-35]]<br> | ||
[[Oppgave 218-12]]<br> | [[Oppgave 218-12]]<br> | ||
+ | [[Oppgave 233-8]]<br> | ||
+ | [[Oppgave 233-30]]<br> | ||
+ | [[Oppgave 266-12]]<br> | ||
[[Oppgave 300-101]]<br> | [[Oppgave 300-101]]<br> | ||
− | [[Oppgave ]]<br> | + | [[Oppgave 315-1]]<br> |
− | [[Oppgave ]]<br> | + | [[Oppgave 363-8]]<br> |
{{DEFAULTSORT:Zrinski, Nikola Šubić}} | {{DEFAULTSORT:Zrinski, Nikola Šubić}} | ||
Line 32: | Line 35: | ||
[[Category:Kroatiske offiserer]] | [[Category:Kroatiske offiserer]] | ||
[[Category:Ungarske offiserer]] | [[Category:Ungarske offiserer]] | ||
+ | [[Category:Huset Zrinski]] | ||
[[Category:Født 1508]] | [[Category:Født 1508]] | ||
[[Category:Død 1566]] | [[Category:Død 1566]] | ||
Line 37: | Line 41: | ||
[[Category:Historiske Fjes 215]] | [[Category:Historiske Fjes 215]] | ||
[[Category:Historiske Fjes 218]] | [[Category:Historiske Fjes 218]] | ||
+ | [[Category:Historiske Fjes 233]] | ||
+ | [[Category:Historiske Fjes 266]] | ||
[[Category:Historiske Fjes 300]] | [[Category:Historiske Fjes 300]] | ||
− | [[Category:Historiske Fjes ]] | + | [[Category:Historiske Fjes 315]] |
+ | [[Category:Historiske Fjes 363]] | ||
[[Category:Zrinski, Nikola Šubić]] | [[Category:Zrinski, Nikola Šubić]] |
Revision as of 10:14, 18 February 2014
Nikola Šubić Zrinski (på ungarsk kjent som Zrínyi IV Miklós) (1508 – 7. september 1566) var en kroatisk adelsmann og general i Habsburg-monarkiets tjeneste. Han var Ban av Kroatia fra 1542 til 1556, og et medlem av adelsslekten Zrinski eller Zrinyi.
Nikola ble født i 1508 som sønn av Nikola III Zrinski og Jelena Karlović (søsteren til Ivan Karlović, som også ble Ban av Kroatia.) Han utmerket seg under den ottomanske beleiringen av Wien] i 1529, og reddet i 1542 keiserens hær fra nederlag ved Pest da han kom til unnsetning med en styrke på 400 kroater, hvorpå han ble utnevnt til Ban av Kroatia. I 1542 drev han også en tyrkisk styrke på flukt i Slaget ved Somlyo.
I 1543 ble han gift med Katarina Frankopan, søster av greve Stjepan Frankopan Ozaljski, og fikk dermed kontroll over hennes store eiendommer. Hun ga ham flere barn, deriblant hans etterfølger Juraj IV Zrinski. Ferdinand I av Det tysk-romerske rike ga ham store områder i Ungarn og Kroatia.
I 1556 vant Zrinski en rekke seire over ottomanerne, som kulminerte i Slaget ved Babócsa. Kroatene var dog misfornøyde med at han brukte mer tid på å krige for ungarerne enn i Kroatia, og da keiseren fratok Zrinski kommandoen i Kroatia og sendte 10.000 mann for å støtte kroatene, mens ungarerne ble overlatt til seg selv, frasa han seg vervet som Ban. Da Maximilian II av Det tysk-romerske rike ble kronet som konge av Ungarn i 1563, deltok Zrinski i seremonien med en delegasjon av 3000 kroatiske og ungarske riddere, i håp om bli utnevnt som Palatin av Ungarn etter Tamás Nádasdy, som døde året før. Kort etter at han i 1564 giftet seg for andre gang, med Eva av Rožmberk, arving til store eiendommer i Böhmen, måtte han skynde seg sørover for å beskytte grensen, og beseiret ottomanerne ved Szeged.
Fra 5. august til 7. september 1566 forsvarte hans lille styrke på 2300 soldater heroisk den lille festningen Szigetvár mot hele den ottomanske hæren på mer enn 100.000, som ble ledet av sultan Suleiman I den store selv. Beleiringen endte med at Zrinski og hans gjenværende soldater gjorde et desperat og sagnomsust utfall fra festningen og døde i kamp med tyrkerne 7. september. Da tyrkerne rykket inn i festningen etterpå eksploderte kruttkammeret, der Zrinski hadde gitt ordre om å tenne en saktebrennende lunte før de angrep, og 3000 tyrkere skal ha blitt drept. Til sammen døde rundt 30.000 ottomanske soldater foran Szigetvár, deriblant også den aldrende sultan Suleiman, som døde av naturlige årsaker i sitt telt før slaget var over. Zrinskis forsvar av festningen forsinket den tyrkiske armeen såpass lenge at det ikke ble noe angrep på Wien, og blant annet skal Kardinal Richelieu ha sagt at dette var "slaget som reddet sivilisasjonen".
Zrinski var oldefaren til den kroatisk-ungarske poeten og adelsmannen Nikola VII Zrinski, som også var Ban av Kroatia og utmerket seg i strid mot tyrkerne i 1664, og hans yngre bror Petar Zrinski, som sammen med Fran Krsto Frankopan og Ferenc Wesselényi ledet et ungarsk opprør mot habsburgerne mellom 1664 og 1670. Nikola VII skrev det store ungarske episke diktet om beleiringen av Sziget, der Nikola Šubić Zrinski er den store helten. Han regnes som en nasjonalhelt i både Ungarn og Kroatia, og en av de høyeste dekorasjoner i Kroatia er Nikola Šubić Zrinski-ordenen.
Oppgaver
Oppgave 214-2
Oppgave 215-22
Oppgave 215-35
Oppgave 218-12
Oppgave 233-8
Oppgave 233-30
Oppgave 266-12
Oppgave 300-101
Oppgave 315-1
Oppgave 363-8