Difference between revisions of "Trajan"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
m (Automatic page editing)
m (Automatic page editing)
Line 1: Line 1:
  
'''Marcus Ulpius Nerva Traianus''' eller '''Trajan''' var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[27. januar]] [[98]] til [[7. august]] [[117]]. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle [[Romerriket]]s keisere, sammen med [[Augustus]]. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.
+
'''Marcus Ulpius Nerva Traianus''' eller '''Trajan''' var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra 27. januar 98 til 7. august 117. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle [[Romerriket]]s keisere, sammen med [[Augustus]]. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.
  
 
[[File:Traianus Glyptothek Munich 336.jpg|thumb|float|left|Byste av Trajan i Münchens glyptotek.]]
 
[[File:Traianus Glyptothek Munich 336.jpg|thumb|float|left|Byste av Trajan i Münchens glyptotek.]]
Line 6: Line 6:
 
Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.
 
Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.
  
I [[101]] og [[106]] invaderte Trajan [[Dacia]] i det nåværende [[Romania]]. Etter at hovedstaden [[Sarmizegetusa Regia|Sarmizegethusa]] var blitt intatt, begikk kong [[Decebalus av Dacia]] selvmord og Dacia ble en ny romersk [[provins]]. I [[113]] fikk han reist [[Trajan-søylen]] til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten [[marmor]]tromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt [[relieff]] seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme [[gravmæle]]. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i [[antikken]], da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke [[kikkert]], så relieffene kan være beregnet på [[gud]]ene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. <ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>
+
I 101 og 106 invaderte Trajan [[Dacia]] i det nåværende [[Romania]]. Etter at hovedstaden [[Sarmizegetusa Regia|Sarmizegethusa]] var blitt intatt, begikk kong [[Decebalus av Dacia]] selvmord og Dacia ble en ny romersk [[provins]]. I 113 fikk han reist [[Trajan-søylen]] til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten [[marmor]]tromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt [[relieff]] seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme [[gravmæle]]. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i [[antikken]], da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke [[kikkert]], så relieffene kan være beregnet på [[gud]]ene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. <ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>
  
Etter dette vendte Trajan blikket østover mot [[Parthia]]. Felttoget mot Parthia begynte i [[114]] og i [[117]] falt [[Babylon]] og [[Ctesiphon]] for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av [[Mesopotamia]] planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde [[8. august]] i [[Cilicia]]. Dagen etter utpekte Trajans enke [[Plotina]] [[Hadrian|Publius Aelius Traianus Hadrianus]] til Trajans adoptivsønn.
+
Etter dette vendte Trajan blikket østover mot [[Parthia]]. Felttoget mot Parthia begynte i 114 og i 117 falt [[Babylon]] og [[Ctesiphon]] for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av [[Mesopotamia]] planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde 8. august i [[Cilicia]]. Dagen etter utpekte Trajans enke [[Plotina]] [[Hadrian|Publius Aelius Traianus Hadrianus]] til Trajans adoptivsønn.
  
 
== Arv ==
 
== Arv ==

Revision as of 15:08, 12 September 2010

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle Romerrikets keisere, sammen med Augustus. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.

Byste av Trajan i Münchens glyptotek.

Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.

I 101 og 106 invaderte Trajan Dacia i det nåværende Romania. Etter at hovedstaden Sarmizegethusa var blitt intatt, begikk kong Decebalus av Dacia selvmord og Dacia ble en ny romersk provins. I 113 fikk han reist Trajan-søylen til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten marmortromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt relieff seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme gravmæle. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i antikken, da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke kikkert, så relieffene kan være beregnet på gudene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. <ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», To gode keisere? (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>

Etter dette vendte Trajan blikket østover mot Parthia. Felttoget mot Parthia begynte i 114 og i 117 falt Babylon og Ctesiphon for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av Mesopotamia planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde 8. august i Cilicia. Dagen etter utpekte Trajans enke Plotina Publius Aelius Traianus Hadrianus til Trajans adoptivsønn.

Arv

De romerske, så vel som bysantiske, keisere etter Trajan ble innfridd av Senatet med følgene sitat: felicior Augusto, melior Traiano, som betyr «måtte han bli heldigere enn Augustus, og bedre enn Trajan».

Tidlig på 700-tallet dukket det opp en beretning om at Gud innvilget Trajan frelseforbønn fra pave Gregor I. Thomas Aquinas avfant seg med denne legenden ved å forklare at Gud i dette og lignende tilfeller hadde forutsett forbønnen, og derfor ikke helt og holdent hadde fordømt disse gudløse, men innvilget dem en ny prøvetid. <ref>Olav Aukrust: Dødsriket (bind 3, s. 142), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2</ref> Dante plasserer også i sin Guddommelige komedie Trajan blant de frelste.

Se også

Referanser

<References />

Eksterne lenker