Difference between revisions of "Childerik III"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
m (Automatic page editing)
m (Automatic page editing)
Line 1: Line 1:
'''Childerik III''' (døde rundt [[754]]), kalt enten '''idioten''' eller '''spøkelseskongen''', var [[frankerne]]s siste [[merovinger]]konge.
+
'''Childerik III''' (døde rundt 754), kalt enten '''idioten''' eller '''spøkelseskongen''', var [[frankerne]]s siste [[merovinger]]konge.
  
Tronen hadde vært tom i syv år da [[major domus|rikshovmesterne]], [[Karloman, sønn av Karl Martell|Karloman]] og [[Pipin den yngre]], bestemte seg i [[743]] for å anerkjenne Childerik som konge. Hans forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til [[Chilperik II]].
+
Tronen hadde vært tom i syv år da [[major domus|rikshovmesterne]], [[Karloman, sønn av Karl Martell|Karloman]] og [[Pipin den yngre]], bestemte seg i 743 for å anerkjenne Childerik som konge. Hans forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til [[Chilperik II]].
  
Han deltok ikke i det offentlige liv, dette ble utført som før, av rikshovmestrene. Karloman trakk seg tilbake til et kloster i [[747]], og Pipin bestemte seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave [[Sakarias]] og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen.
+
Han deltok ikke i det offentlige liv, dette ble utført som før, av rikshovmestrene. Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, og Pipin bestemte seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave [[Sakarias]] og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen.
  
Childerik ble avsatt og hodet hans ble barbert, ''deposit et detonsit'', i [[751]] på ordre fra Sakarias sin etterfølger, pave [[Stefan III]], fordi, ifølge [[Einhard]], ''quia non erat utilis'', «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans dynasti og dermed de kongelige rettighetene (noen sa magiske krefter). Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I [[752]] ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret [[Saint-Bertin]], selv om noen sier at han ble plassert i [[Saint-Omer]] og Teoderik i [[Saint-Wandrille]]. Han døde rundt fire år senere.  
+
Childerik ble avsatt og hodet hans ble barbert, ''deposit et detonsit'', i 751 på ordre fra Sakarias sin etterfølger, pave [[Stefan III]], fordi, ifølge [[Einhard]], ''quia non erat utilis'', «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans dynasti og dermed de kongelige rettighetene (noen sa magiske krefter). Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret [[Saint-Bertin]], selv om noen sier at han ble plassert i [[Saint-Omer]] og Teoderik i [[Saint-Wandrille]]. Han døde rundt fire år senere.  
  
 
Under [[karolingerne]], fikk han dårlig omtale. Han ble kalt ''rex falsus'', en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen.
 
Under [[karolingerne]], fikk han dårlig omtale. Han ble kalt ''rex falsus'', en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen.
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
*Junghans, W. ''Die Geschichte der fränkischen Konige Childerich und Clodovech'' ([[Göttingen]], [[1857]]).  
+
*Junghans, W. ''Die Geschichte der fränkischen Konige Childerich und Clodovech'' ([[Göttingen]], 1857).  
*Chiflet, J.J. ''Anastasis Childerici I Francorum regis'' ([[Antwerp]], [[1655]]).
+
*Chiflet, J.J. ''Anastasis Childerici I Francorum regis'' ([[Antwerp]], 1655).
*Cochet, J.B.D. ''Le Tombeau de Childeric I, roi des Francs'' ([[Paris]], [[1859]]).
+
*Cochet, J.B.D. ''Le Tombeau de Childeric I, roi des Francs'' ([[Paris]], 1859).
*[[Ernest Lavisse|Lavisse, E.]] ''Histoire de France'', tome ii. (Paris, [[1903]]).  
+
*[[Ernest Lavisse|Lavisse, E.]] ''Histoire de France'', tome ii. (Paris, 1903).  
 
*[[John Michael Wallace-Hadrill|Wallace-Hadrill, J.M.]], translator, 1960. ''The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar with its Continuations'' Connecticut: Greenwood Press.  
 
*[[John Michael Wallace-Hadrill|Wallace-Hadrill, J.M.]], translator, 1960. ''The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar with its Continuations'' Connecticut: Greenwood Press.  
*[[John Michael Wallace-Hadrill|Wallace-Hadrill, J.M.]] ''The Long-Haired Kings''. [[London]], [[1962]].  
+
*[[John Michael Wallace-Hadrill|Wallace-Hadrill, J.M.]] ''The Long-Haired Kings''. [[London]], 1962.  
 
*[http://www.fictionbook.ru/author/unknown/annales_regni_francorum/unknown_annales_regni_francorum.html Einhard. ''Annales Regni Francorum''.]
 
*[http://www.fictionbook.ru/author/unknown/annales_regni_francorum/unknown_annales_regni_francorum.html Einhard. ''Annales Regni Francorum''.]
  

Revision as of 14:53, 12 September 2010

Childerik III (døde rundt 754), kalt enten idioten eller spøkelseskongen, var frankernes siste merovingerkonge.

Tronen hadde vært tom i syv år da rikshovmesterne, Karloman og Pipin den yngre, bestemte seg i 743 for å anerkjenne Childerik som konge. Hans forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til Chilperik II.

Han deltok ikke i det offentlige liv, dette ble utført som før, av rikshovmestrene. Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, og Pipin bestemte seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave Sakarias og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen.

Childerik ble avsatt og hodet hans ble barbert, deposit et detonsit, i 751 på ordre fra Sakarias sin etterfølger, pave Stefan III, fordi, ifølge Einhard, quia non erat utilis, «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans dynasti og dermed de kongelige rettighetene (noen sa magiske krefter). Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret Saint-Bertin, selv om noen sier at han ble plassert i Saint-Omer og Teoderik i Saint-Wandrille. Han døde rundt fire år senere.

Under karolingerne, fikk han dårlig omtale. Han ble kalt rex falsus, en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen.

Litteratur