Qin Shi Huangdi

Qín Shǐ Huángdì

Qin Shi Huangdi (秦始皇帝 pinyin: Qín Shǐ Huángdì, født 259 f.Kr. i Handan i det som nå er Hebei, død 210 f.Kr.) var Qin-dynastiets fjerde hersker.

Han var konge av den kinesiske staten Qin fra 246 f. Kr. til 221 f. Kr. under De stridende staters tid. Han kronet seg selv til Kinas første keiser i 221 f.Kr. og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han ble den første keiser av et samlet Kina i 221 f. Kr. Han styrte til han døde i 210 f.Kr. i en alder av 49 år.

Qin Shi Huangdi innførte den legalistiske lære og begynte raskt med arbeide med å knytte sammen de murene som de forskjellige stater hadde bygget opp som forsvarsverker mot hverandre på en slik måte at man skulle få et mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene utenfor. Den murstrekningen som avgrenset Kina mot nord er forløperen til den som i dag er kjent som den store kinesiske mur, selv om den både var mindre kraftig, og tildels fulgte en annen trasé.

Qin Shi Huang er en sentral figur i kinesisk historie. Etter å ha samlet hele Kina under ett rike, gikk han og hans øverste rådgiver Li Si inn for en lang rekke med store økonomiske og politiske reformer som skulle bedre tilstanden i riket. Det var også Qin Shi Huangdi som fikk laget terracottahæren som ble satt til å «bevokte» hans grav ved Xianyang. Denne hæren er utgravd, men selve keisergraven er så langt (2008) ikke åpnet. Keiseren foretok flere gigantiske prosjekter, inkludert den første versjonen av den kinesiske mur, og et massivt nasjonalt veisystem, alle på bekostning av befolkningens liv og helse.

Dødsfall

Keiseren døde under en av sine turer i Øst-Kina, den 10. september 210 f. Kr. i palasset i Shaqiu prefekturet (沙丘 平台). Ifølge de nedtegnede skriftene fra denne tiden døde han av å svelge kvikksølv- piller som hadde blitt produsert av hoffets forskere og leger som som inneholdt alt for mye kvikksølv. Ironisk nok, var disse pillene ment å gjøre Qin Shi Huang udødelig.

Etter keiserens død ble statsminister Li Si, som hadde fulgt med keiseren, ekstremt bekymret for at nyheten om hans død kunne utløse en generell oppstand i det kinesiske imperiet. Hvis nyheten ble offentliggjort før regjeringen var tilbake i hovedstaden ville det flere måneder for regjeringen klarte å nå hovedstaden, og det ville derfor ikke være mulig å stoppe opprøret.

Statsminister Li Si bestemte seg derfor for å skjule dødsfallet til keiseren, til etter at de hadde kommet tilbake fra Xianyang. De fleste av medlemmene i det keiserlige følget som fulgte keiseren var totalt uvitende om keiserens dødsfall, bare en yngre sønn, Ying Huhai, som reiste sammen med faren sin, hoffmannen Zhao Gao, statsministeren Li Si, og fem eller seks favoritt-evnukker visste om dødsfallet. Li Si beordret også at to vogner med råtten fisk skulle reise rett før og rett etter vognen med liket av keiseren. Tanken bak dette var å hindre folk fra å legge merke til at den vonde lukten kom fra vognen til keiseren, hvor hans kropp var i ferd med å oppløse seg i den varme sommeren.

Han ble etterfulgt av keiser Er Shi som regjerte fra 209 f. Kr.

Litteratur

• John Man: The Terracotta Army: China's First Emperor and the Birth of a Nation, 2007
• Frances Wood: The First Emperor of China. Profile, 2007. ISBN 1846680328.
• Frances Wood: China's First Emperor and His Terracotta Warriors, St. Martin's Press, 2008, ISBN 978-0312381127
• Torbjørn Færøvik: Midtens rike – En vandring i Kinas historie, CappelenDamm, Oslo, 2009, s. 41-57

Eksterne lenker

• Den første keiseren