|
|
| (3 intermediate revisions by 2 users not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | '''Theodor Busse''' (født 15. desember 1897, død 21. oktober 1986) var en [[Tyskland|tysk]] offiser som deltok i [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]]. Busse ble født i [[Frankfurt (Oder)]] og begynte i den [[den tyske hæren]] som kadett i 1915.
| |
| | [[File:Bundesarchiv_Bild_146-1971-033-33,_Lagebesprechung_im_Hauptquartier_der_Heeresgruppe_Weichsel.jpg|thumb|Theodor Busse til høyre i bildet under en diskusjon i hovedkvarteret til "Heresgruppe Weichsel"]]. | | [[File:Bundesarchiv_Bild_146-1971-033-33,_Lagebesprechung_im_Hauptquartier_der_Heeresgruppe_Weichsel.jpg|thumb|Theodor Busse til høyre i bildet under en diskusjon i hovedkvarteret til "Heresgruppe Weichsel"]]. |
| | + | '''Theodor Busse''' (født 15. desember 1897, død 21. oktober 1986) var en [[Tyskland|tysk]] offiser som deltok i [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]]. |
| | | | |
| − | == Karriere ==
| + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Theodor_Busse Wikiartikkel] |
| − | Han ble forfremmet til offiser i februar 1917. På grunn av sin krigsinnsats ble han tildelt Ridderkorset med sverd av [[Hohenzollern Ordenen]]. Etter våpenhvilen i 1918 gikk han inn i det 100 000 mann sterke [[Reichswehr]] hvor han steg i gradene.
| |
| | | | |
| − | [[File:Halbe Krigskirkegård.JPG|thumb|210px|Den tyske krigskirkegården i Halbe]] | + | =='''Oppgaver'''== |
| | + | [[Oppgave 200-101]]<br> |
| | | | |
| − | Busse ble tatt opp som [[stabsoffiser]]elev i 1939 og deltok i et opplæringsprogram som ble antatt av Sjefen for Generalstaben i august samme år.
| + | [[Category:Andre Verdenskrig]] |
| − | Mellom 1940 og 1942 tjenestegjorde han som operasjonssjef hos general, senere feltmarskalk, [[Erich von Manstein]] i den tyske 11. armé på [[Østfronten]]. Han fortsatte i Mansteins stab som operasjonssjef for [[Armégruppe Don]] fra 1942 til 1943. Fra 1943 til 1944 var han stabssjef i [[Armégruppe Syd]]. Begge armégruppene kjempet på [[Østfronten]].
| + | [[Category:Tyskere]] |
| − | | |
| − | Mens han tjenestegjorde i Armégruppe Syd ble han tildelt Riddekorset 30. januar 1944. Han tilbrakte en kort tid i førerreserven og ble så utnevnt til sjef for 121. Infanteridivisjon. I 1944 var han sjef for 1. korps.
| |
| − | | |
| − | I de siste fem månedene av krigen var Busse sjef for [[9. armé]], som da var en del av [[Armégruppe Vistula]]. Etter hvert som sovjetrusserne fortsatte sin framrykking inn i Tyskland, var han med på [[slaget om Berlin]], [[slaget om Seelowhøydene]] og senere i [[slaget ved Halbe]].
| |
| − | | |
| − | Busse overtok kommandoen over 9. armé 21. januar 1945, men hans stilling som armésjef ble aldri offisielt bekreftet. Sjefer for styrker av arméstørrelse og større gikk inn i en slags prøveperiode, og normalt fikk de ikke offisielt tildelt stillingen før ca. 6 måneder etter inntredelsen. Tyskland overga seg uten vilkår før Busses prøvetid utløp.<ref name="nbconfirmed">Nuremberg Trial Proceedings Volume 42. See [[#Bibliography|Bibliography]]</ref>
| |
| − | Etter slaget om [[Seelow]]høydene ble Busses 9. armé presset inn i [[Spreewald]] i området rundt byen [[Halbe]]. Med en styrke på om lag 100 000 mann forsøkte han derfra å ta seg mot vestover for å møte general [[Walther Wenck]] og hans 12. armé.
| |
| − | | |
| − | == Forsøket på å frigjøre Berlin==
| |
| − | Den 22. april 1945 ble Busse og 9. armé en del av en dårlig planlagt og desperat plan som generalene [[Wilhelm Keitel]] og [[Alfred Jodl]] presenterte for [[Adolf Hitler]]. De foreslo at de gjenværende tyske styrkene rundt Berlin skulle angripe de sovjetrussiske styrkene, som var i ferd med å omringe byen, i flankene og avskjære forsyningslinjene deres.
| |
| − | | |
| − | Lyktes dette forsøket, ville det tyske angrepet frigjøre Berlin og tvinge de sovjetrussiske styrkene tilbake. Hitler bifalt planen. General Walther Wenck, som med 12. armé sto ved [[Elben]] og [[Mulde]], ble beordret til å etterlate en svak sikringsstyrke som skulle drive oppholdende strid mot de amerikanske styrkene. Hovedstyrken skulle angripe nordøstover for å unnsette Berlin. Samtidig skulle Theodor Busse med 9. armé angripe mot vest, slik at 9. armé etter hvert kunne slutte seg sammen med Wencks 12. armé og bryte den sovjetrussiske ringen om Berlin. Begge armeene skulle så sammen angripe mot [[Potsdam]] og Berlin. Wenks første mål var [[autobahn]] mellom Berlin og [[Dresden]] ved [[Ferch]], ikke langt fra Potsdam.
| |
| − | | |
| − | I planen inngikk også et angrep fra områdene nordvest for Berlin. Det [[XLI. panzerkorps]] ledet av den svært pålitelige general [[Rudolf Holtse]], en gammel regimentskamerat av Keitel, skulle trekkes tilbake fra stillingene sine ved Elben og deretter gå til motangrep på aksen [[Spandau]] – [[Oranienburg]]. For å styrke Holtse skulle general [[Felix Steiner]] avgi 25. pansergrenaderdivisjon og 7. panserdivisjon.
| |
| − | | |
| − | Wencks 12. armé snudde helt om og angrep østover. Angrepet kom helt overraskende på sovjetrusserne som holdt på å omringe Berlin. I begynnelsen hadde tyskerne god fremgang, men ble så stoppet av sovjetrussiske styrker rett utenfor Potsdam.
| |
| − | Verken Busse med 9. armé eller Holtse med XLI. panzerkorps hadde nevneverdig fremgang. Mot slutten av dagen den 27. april 1945 hadde de sovjetrussiske styrkene fullført omringningen, og styrkene inne i den tyske hovedstaden var fullstendig avskåret fra resten av Tyskland.
| |
| − | | |
| − | Sent om kvelden 29. april kontaktet general [[Hans Krebs]] general Jodl på radio og forlangte svar på følgende:
| |
| − | *Hvor er Wencks fremre styrker?
| |
| − | *Anser han å ville angripe?
| |
| − | *Hva er posisjonen til 9. armé?
| |
| − | *Hvor vil 9. arme bryte gjennom?
| |
| − | *Hva gjør general Holtse?
| |
| − | | |
| − | Tidlig på morgenen 30. april svarte Jodl til Krebs:
| |
| − | *Wencks styrker stoppet syd for [[Schwielow]]sjøen.
| |
| − | *12. armé ikke i stand til å fortsette angrepet på Berlin.
| |
| − | *9. armés hovedtyrke har overgitt seg.
| |
| − | *Holtses angrep er stanset og styrkene trekker seg tilbake mot Elben.
| |
| − | | |
| − | To dager senere, 2. mai 1945 var [[slaget om Berlin]] over. General [[Helmuth Weidling]] underskrev da en betingelsesløs kapitulasjonsavtale for de tyske styrkene og overga Berlin til sovjetrusserne.
| |
| − | | |
| − | Denne siste desperate planen for å redde Berlin ble adri skikkelig fullført. De tyske stridskreftene manglet styrke til å gjennomføre planen og klarte aldri å nå de oppsatte målene. At styrker fra 9. armé klarte å ta seg frem til Wencks 12. armé i [[slaget ved Halbe]], førte til at deler av 9. armé og en rekke sivile flyktninger klarte å ta seg over Elben og overgi seg til de amerikanske styrkene. Dette forsøkte amerikanerene å forhindre, da de ikke hadde ressurser til forpleining av så store mengder mennesker.
| |
| − | | |
| − | ==Etter krigen==
| |
| − | Mellom 1945 og 1946 var Busse krigsfange. Deretter ble han direktør for [[Vest-Tyskland]]s sivilforsvar. Han har også skrevet flere bøker.
| |
| − | | |
| − | | |
| − | ==Referanser==
| |
| − | <div class="references-small">
| |
| − | | |
| − | ==Litteratur==
| |
| − | * Fellgiebel, Walther-Peer. ''Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939-1945''. Friedburg, Germany: Podzun-Pallas, 2000. ISBN 3-7909-0284-5.
| |
| − | * [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/imt/proc/naeve.htm Nuremberg Trial Proceedings Volume 42] available from the [[Avalon Project]] at the [[Yale Law School]].
| |
| − | * [http://www.generals.dk/general/Busse/Theodor/Germany.html The Generals of WWII Busse Theodor, General of Infantry (1897-1986)]
| |
| − | </div>
| |
| − | | |
| − | [[Category:Andre verdenskrig]] | |
| − | [[Category:Tyskere fra andre verdenskrig]] | |
| | [[Category:Tyske generaler]] | | [[Category:Tyske generaler]] |
| − | [[Category:Personer fra Frankfurt an der Oder]] | + | [[Category:Menn]] |
| | [[Category:Født 1897]] | | [[Category:Født 1897]] |
| | [[Category:Død 1986]] | | [[Category:Død 1986]] |
| − | [[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]] | + | [[Category:Ridderkorset]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
