Difference between revisions of "Jörg Lanz von Liebenfels"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
m (Automatic page editing)
Line 2: Line 2:
 
'''Jörg Lanz von Liebenfels''' (født 19. juli 1874 i [[Wien]] i [[Østerrike]], død 22. april 1954 i Wien; egentlig ''Adolf Joseph Lanz'') var en raseideolog ved begynnelsen av [[1900-tallet]] som var en av [[Adolf Hitler]]s inspiratorer ved hans utvikling av den [[NSDAP|nazistiske]] raselære.
 
'''Jörg Lanz von Liebenfels''' (født 19. juli 1874 i [[Wien]] i [[Østerrike]], død 22. april 1954 i Wien; egentlig ''Adolf Joseph Lanz'') var en raseideolog ved begynnelsen av [[1900-tallet]] som var en av [[Adolf Hitler]]s inspiratorer ved hans utvikling av den [[NSDAP|nazistiske]] raselære.
  
==Liv og virke==
+
[http://en.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6rg_Lanz_von_Liebenfels Wikiartikkel]
Fra 1893 til 1899 var han medlem av [[cistercienserne]] og fikk klosternavnet Georg, og tilhørte ordenens kloster [[Heiligenkreutz]]. Han ble munk, men ble ikke presteviet. Han hevdet senere at han i 1894 var blitt «opplyst» etter at han hadde oppdaget gravsteinen til en [[tempelridderne|tempelridder]] og da begynte sine teorier om arierne og de mindreverdige raser. Han forlot klosteret i 1899. Selv hevder han at det var på grunn av hans «voksende uro». Men de kirkelige dokumenter oppgir «kjødelig omgang» som årsak, og det rimer i så fall godt med hans senere antifeminisme.
 
  
Etter at han var blitt kastet ut fra denne [[den katolske kirke|katolske]] munkeordenen, offentliggjorde han i 1904 sitt verk ''Die Theozoologie oder die Kunde von den Sodoms-Äfflingen und dem Götter-Elektron'' («teozoologi eller kunnskapen om Sodoma-aplingene og gudeelektronet»). Her gikk han inn for en radikal rasepolitikk som blant annet skulle omfatte tvangs[[sterilisering]] av «de lavere raser», kvinnens strenge underordning under den [[Ariere|ariske]] mann og «ugifte rugemødres besvangring av blonde blåøyde ariske ekteskapshjelpere i avlsklostre».
+
{{DEFAULTSORT:Lanz von Liebenfels, Jørg}}
  
Som elev av [[Ariosofi|ariosofen]] [[Guido von List]] grunnla Lanz i 1905 ''Guido-von-List-selskapet'' og i 1907 ''Ordo Novi Templi (ONT)'', det vil si den nye tempelridderordenen. Hensikten med disse organisasjonene var «å fremme rasebevissthet ved stamtre- og rasekunnskapsforskning, skjønnhetskonkurranser og grunnleggelse av rasistiske fremtidshjem i verdens underutviklede deler».
+
=='''Oppgaver'''==
 +
[[Oppgave 200-74]]<br>
  
I 1905 begynte han å utgi Ostara-heftene. I dette «biblioteket for blonde og mannsrettsforkjempere» presenterte han en pervertert kristendom med Kristus som forkynneren av raserenhet, englene som raserene vesener og den ytterste dag som den endelige holmgang mellom de «blondblå» ariere (mennesker med blå øyne og blondt hår) og «dyremenneskene» (fargede og [[jøder]]). Denne pseudoreligiøse «fordypning» skulle styrke antisemittene ikke bare i deres fornuftskraft, men også sjelelig. Etter det han selv hevdet, kom Ostara-heftene tidvis opp i opplag på 10&nbsp;000 eksemplarer. Blant abonnentene var [[August Strindberg]] og [[Dietrich Eckart]]; den siste var en av [[Adolf Hitler|Hitlers]] venner og hjelpere på [[1910-tallet|1910-]] og [[1920-tallet]]. Hitler leste selv Lanz von Liebenfels' skrifter de årene han bodde i Wien. 
+
[[Category;Menn]]
 
 
Lanz utviklet lange kataloger over støttetiltak for de «blondblå» arierne og mottiltak mot de  «mindrerasede». Her foregrep han en rekke av de senere tiltak som ble satt i verk i nazistisk politikk.
 
 
 
Med setningen «Idet jeg verger meg mot jødene, kjemper jeg for Herrens verk», viser Hitler seg i ''[[Mein Kampf]]'' som en kjenner av von Liebenfels' skrifter.
 
 
 
Etter [[annen verdenskrig]] fremstilte von Liebenfels seg villig som inspirator for Hitler og talte åpent ut om det med Wilfried Daim som skrev en biografi om ham, men [[Brigitte Hamann]] skriver i sin Hitler-biografi at von Liebenfels' innflytelse på Hitler er blitt kraftig overvurdert på grunn av von Liebenfels' eget skryt om det. Det tankegods som Hitler og von Liebenfels hadde felles, var også representert i en rekke andre grupperinger og ved personer som [[Guido von List]] og [[Georg Schönerer]], og von Liebenfels var, ifølge Hamann, en heller besynderlig outsider i denne sammenheng. 
 
 
 
== Litteratur ==
 
* Wilfried Daim: ''Der Mann, der Hitler die Ideen gab. Jörg Lanz von Liebenfels.'' Wien 1994 (3. opplag) Inneholder også en god konkordans mellom Hitler- og Lanz-sitater. ISBN 3-928127-73-X
 
* Ekkehard Hieronimus: ''Lanz von Liebenfels. Eine Bibliographie.'' Toppenstedt 1991 (= Sammlung bibliographischer Hilfsmittel zur Erforschung der Konservativen Revolution und des Nationalsozialismus; 11). ISBN 3-922119-11-5
 
* Brigitte Hamann: ''Hitlers Wien. Lehrjahre eines Diktators'', Piper 2001
 
 
 
 
 
{{DEFAULTSORT:Lanz von Liebenfels, Jørg}}
 
 
[[Category:Østerrikske forfattere]]
 
[[Category:Østerrikske forfattere]]
[[Category:Tyskspråklige forfattere]]
+
[[Category:Østerrikere]]
[[Category:Cisterciensere]]
+
[[Category:Slemme folk fra Østerrike]]
 
[[Category:Raseteoretikere]]
 
[[Category:Raseteoretikere]]
[[Category:Personer fra Wien]]
 
 
[[Category:Født 1874]]
 
[[Category:Født 1874]]
 
[[Category:Død 1954]]
 
[[Category:Død 1954]]
 
[[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]]
 
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]

Revision as of 14:53, 23 July 2012

Jörg Lanz von Liebenfels

Jörg Lanz von Liebenfels (født 19. juli 1874 i Wien i Østerrike, død 22. april 1954 i Wien; egentlig Adolf Joseph Lanz) var en raseideolog ved begynnelsen av 1900-tallet som var en av Adolf Hitlers inspiratorer ved hans utvikling av den nazistiske raselære.

Wikiartikkel


Oppgaver

Oppgave 200-74

Category;Menn